Umulig ikke å like

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

CD: Lars Martin Myhre: «Sibelius’ åttende – eller så langt vi har reist for å komme til kort» (Big Box/ Sony Music)

DEL

Personlig kom jeg til å tenke på både Ole Paus og Trond Granlund i det tonene fra Lars Martin Myhres ferske album begynte å renne ut av høyttalerne. Den både litt røffe og samtidig såre vokale stilen som både Paus og Granlund er så flinke til å få fram.

Tekstene, som er signert Ingvar Hovland, har akkurat den poetiske tilnærmingen som Myhres velklingende og forsiktig smygende melodier antyder. Også i så henseende er slektskapet til Ole Paus følelsesmessige fortellerstemme ganske så nært.

Likevel har Myhre for all del sin egen definitive stemme, for å si det sånn. Dette blir aldri noe stilmessig plagiat av Paus eller noen andre, for den saks skyld. Og selv om arrangementene aldri skaker båten i særlig grad, er albumet like fullt proppet med både farge, temperatur, liv og stemninger.

Lyden er krystallklar, produksjonen er bunnsolid. Noe som selvfølgelig er med på å gjøre lytteopplevelsen enda større.

Både Linda Kvam og Tonje Unstad er hyret inn som duettpartnere. Selv har jeg spesielt sans for sistnevnte bidrag, hennes fløyelsmyke vokal på ulidelig vakre «Hvit natt». Med kompanjongene «Knerten» Kamfjord (bass), Jon Rosslund (trommer), Terje Norum (tangenter) og Terje Johannesen (gitar og produksjon) kan ikke Myhre trå særlig feil. Noe han da heller ikke har gjort.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort. Send oss noen linjer med bilder fra et arrangement som du ønsker å dele i TB.

Artikkeltags