Ytringsfriheten behandles nok en gang som en rett til å provosere muslimer fremfor en nødvendig frihet som må veies opp mot andre samfunnshensyn som sikkerhet, generell ro og orden. Det er vanskelig å forestille seg politikere og folk flest forsvare retten til provokasjoner under dekke av ytringsfrihetens fane med like stor iver hvis det var snakk om å brenne bøkene eller symbolene til andre religioner. Handlingene og ytringene til SIAN er ekstreme og tjener kun den hensikt å provosere, og de er polariserende. Saklig religionskritikk, som hører hjemme i et stort sett sunt, fritt og opplyst samfunn som det norske, representerer de i alle fall ikke.

I kjølvannet av koranbrenningen på torvet i Sandefjord, og de påfølgende reaksjonene fra motdemonstrantene, har mange engasjert seg i debatten om temaene ytringsfrihet, religionsfrihet, og provokasjoner. Idéhistoriker og forfatter Dag Herbjørnsrud har delt sine betraktninger om hvordan SIANs handlinger kan være straffbare (ekstern lenke) hvis man ser koranbrenningen i sammenheng med hatefulle ytringer som fremsettes før, under, og etter påtenningen. Lars Gule, forsker på blant annet ekstremisme, flerkultur og islam, skriver i et innlegg på sin Facebook-side at ytringsfriheten ikke er absolutt, og at den som alle andre rettigheter i et rettssamfunn må veies opp mot andre hensyn.

Forståelsen av ytringsfriheten blant mange synes å være at det er en absolutt rettighet som til enhver pris skal praktiseres. Det ser ut til mange tolker ytringsfrihet nærmest som en slags ytringsplikt når det kommer til å gjennomføre koranbrenning. For de som ønsker å gjennomføre koranbrenning skal ikke bare få holde på med politiet som beskytter og tilrettelegger, men de skal også få lov til å forstyrre alminnelig ro og orden. Alle disse hensynene fremstår helt uviktige opp mot folks oppfatning av ytringsfriheten som absolutt.

LES OGSÅ: Sju anmeldt etter Sian-demonstrasjon

Ikke for et forbud, men muslimer har ansvar

Jeg er ikke for et forbud mot koranbrenning. Slike forbud vil neppe forhindre at de som på død og liv vil skjende andres hellige skrifter ikke får til det på andre måter. Men jeg håper at mediene og politikere blir flinkere til å ikke oppfordre til slike handlinger gjennom å være talerør og tilrettelegger for hatet de representerer.

Selv om Herbjørnsrud og Gule har gode argumenter om ytringsfriheten og dens begrensninger, kommer man ikke utenom motdemonstrantenes ansvar for sine handlinger, og konsekvensene av disse. For det man så i helgen av enkelte muslimer i Sandefjord, og det man har sett i Sverige de siste ukene, var på ingen måte muslimske handlinger. Snarere tvert imot. Muslimene burde ha holdt seg vekk fra de forhåndsvarslede markeringene.

Hver gang slike markeringer finner sted, er det dessverre muslimer selv som ender opp med å bringe islams navn i skam. Særlig i Ramadan, muslimenes hellige måned, hvor fokuset er på å vinne Guds velvilje gjennom å være en bedre utgave av seg selv, er det desto mer skuffende å se noen få muslimers reaksjoner.

LES OGSÅ: Fire innbrakt og to pågrepet etter opptøyene på Torvet i Sandefjord

Koranen tydelig imot straff

Ahmadiyya-imamen i Sverige, Kashif Virk, skriver etter opptøyene der (ekstern lenke): Koranen fordømmer de som skaper uro i landet og opptrer som bråkmakere (28:78), og maner til tålmodighet hvis man blir utsatt for latterliggjøring og fornærmelser (3:187). Koranen lærer oss også å følge landets lover (4:60) og respektere andres tro (6:109).

Dessuten er Koranen tydelig på at muslimer ikke skal bli værende på steder der det begås blasfemi (4:141 og 6:69), og ved å utøve vold mot de som brant Koranen bryter man samtidig andre viktige bud (ekstern lenke), da Koranen ikke tillater straff for blasfemi.

Ahmadiyya muslimsk trossamfunns reaksjoner under Rushdie-kontroversen, karikaturstriden i Danmark, og de siste årenes koranbrenninger har vært de samme: Mer kjærlighet og opplysningsarbeid om Den hellige Koranens fredelige og vakre lære om trosfrihet. Vi ser en merkbar, positiv effekt blant allmennheten. Stadig flere tar til orde mot et misbruk av ytringsfriheten på bekostning av harmoni i samfunnet.

LES OGSÅ: Ronny Alte har selv holdt taler for Sian, men nå tar han et voldsomt oppgjør: – Det er rent hat

Det er håp

Også flere muslimer er på vei i riktig retning sammenlignet med for et par år siden da SIAN-leder Thorsen ble angrepet av en muslim (ekstern lenke), som senere ble hyllet av flere muslimer verden rundt. De siste årene, senest før den planlagte markeringen på Stovner på fredag ble avlyst av politiet i Oslo, kunne man se at flere muslimer frarådet andre muslimer om å oppsøke markeringen nettopp for å unngå å bli provosert.

Det er en positiv utvikling. Selv om forbedringspotensialet er stort må det være lov å håpe at hatefulle markeringer som SIAN holder, ignoreres fullstendig av dem de er ment å provosere når de pågår, og kun fordømmes med ord ellers. Det må også være lov å håpe at flere i den opplyste verden vil se verdien av å lese bøker og eventuelt legge frem saklige argumenter mot innholdet framfor å brenne dem.