Gå til sidens hovedinnhold

Nå har det skjedd igjen!

Jeg fikk gode samtaler med Roy, han ville jeg skulle forstå og han ville jeg skulle fortelle hans historie hvis det kunne stoppe noen ungdommer fra å ta så dumme valg som han selv gjorde.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Barndommen var bare gode minner og voksenlivet en kamp for å overleve. Ungdomstiden var piker, vin og sang og mye mer. Roy var fullt klar over at han var en belastning for alt og alle, som han sa, men jeg har et liv.

Livet handlet en stund om fest og moro, etter kort tid var dagens gjøremål å skaffe penger og dop for å døyve kroppens rop om mer. Etter hvert handlet det bare om å få slutt på smerten og til slutt var det et desperat rop om hjelp for å få slippe.

Roy tok tidlig en overdose, men ble reddet. Da vi møttes igjen spurte jeg, er du klar over at du ikke overlever dette en gang til? Han ristet på hode og så tankefullt på meg. Jeg tok feil, han motbeviste mine antagelser med flere overdoser.

Da Stoltenberg for noen år siden snakket om verdighet, behandling og ikke straff for rusmisbrukere spurte jeg Roy, hva tenker du om det? Han var krystallklar, det må være straffbart så ungdommene holder seg unna. Han smilte lurt da han la til, men vi som tunge rusbrukere trenger at politiet ser en annen vei….

Etter den andre overdosen spurte jeg, hvordan vil du bli husket? Han så rett på meg og smilte bredt «med glede tilslutt».

Jeg måtte love at jeg skulle si unnskyld og takk, takk til alle som ikke så en annen vei. Takk til de som ga varme, mat og et sted å sove. Takk til alle som aldri sluttet å håpe.

Mine ord er i respekt for enkeltmennesket til minne om Roy, en av de som levde sitt liv på gata, som søkte varme hos de frivillige organisasjonene og som var en fast gjest i strafferegisteret.

Roy som hadde et liv verd å leve, verd å kjempe for og som var en av oss hele livet selv om ikke alle så det slik.

Et skudd i mørke

et skudd en arm

et glimt av paradis

men akk så kvalmt

slik slukkes lyset

et liv ebber ut

med smerte jeg minnes

med glede til slutt

(Roy er et lånt navn)

Kommentarer til denne saken