Vesenet har selv blitt pasient, er underernært, understimulert på positive inntrykk, og er i ferd med å utvikle alvorlige mangelsykdommer. Det kan ikke utelukkes at pasienten ender opp som kataton. Full stopp. Og prisen på strøm, matvarer og drivstoff er såpass høye at de kan måle seg med det høyeste høyhus. Å være så høy på seg sjøl er slett ikke sunt. Derved har de også blitt pasienter.

Her må man svinge seg rundt og forsøke å finne noe som kan veie opp for all tristessen! Når pasientene pr. dags dato er under behandling og ikke aldeles tilregnelig, må det letes med lys og lykte, og lupe. Finnes det noe positivt, noe som kan hjelpe i en nødsituasjon, er det håp? Vel, det heter at det alltid er håp i hengende snøre. Men, ingen kan svare på hvor lenge det snøret må henge ute før det napper. Ei heller hva som er best mulig agn.

LES OGSÅ: Får vi helsehjelp når vi trenger?

Koselig drøm

For egen del kan nå en koselig drøm bli til virkelighet. En fin gjeng med sykepleierstudenter som på 1980-tallet bodde sammen på Halfdan og Ragnhild Wilhelmsens elevhjem i Tønsberg, tok rett som det var en rusletur i nabolaget. En gang kom vi til et boligområde hvor boligene lå i en halvsirkel. Da ble drømmen sådd: Der skulle vi bo når vi fikk egen familie. Og våre respektive partnere skulle være utdannet innen praktiske yrker, slik at vi kunne hjelpe hverandre.

Slik ble det ikke. Nå tenker jeg at muligheten likevel har gitt seg selv. Ja, du kan gjerne kalle det en nødvendighet. Vi som bodde sammen den gang har utdannet oss videre, og vår kompetanse dekker mange spesialområder innen helsetjenestene. En hel skvadron av engler i hvitt der altså! Det med engler er det ikke vi som har funnet på. Men, de stakkarene som er tvunget inn i velferdsstatens maktposisjoner må kanskje tro på både engler og nissen for å orke å stå i jobben sin.

LES OGSÅ: Sykehjemsdrift på utstilling

At det ved denne løsningen forsvinner et titalls sykepleiere ut av helsetjenestene, går helt fint. Vi har jo dannet en egen nyttig og koselig skvadron. Vi får en gevinst i form av bedre livskvalitet, og skulle vi begynne å slure eller rammes av andre lidelser, da hjelper vi hverandre. Vi behandles, får tilsyn og omsorg hjemme. Det er jo skikkelig smart! Haken ved dette er at det kan bli smittsomt. At fler og fler sykepleiere gjør det samme. Det blir små celler rundt om i landet av sykepleiere som pleier sykepleiere. Selvsagt er også helsefagarbeidere og leger velkomne i skvadronen. Dess mer jeg tenker på det, merker jeg at motivasjonen for å danne slike utbrytergrupper øker! Der fant jeg altså noe positivt i all miseren.

LES OGSÅ: Det skal være trygt å bli gammel i Tønsberg

Trylle frem nye pleiere

Og, det stopper ikke der. Som ansvarlig for medisinsk opplæring av blivende sjøoffiserer ved Universitetet i Sørøst-Norge, ser jeg absolutt muligheter. Etter gjennomgått kurs skal studentene kunne utøve førstehjelp ved ulykker og sykdommer som kan oppstå ombord på skip, utføre undersøkelser, observasjoner og vurderinger og deretter faktisk utøve medisinsk behandling som forordnet av legen. Hallo!!! Det går jo ikke så bra med norsk sjøfart, og norske skipsoffiserer er vesentlig dyrere å hyre inn, sammenliknet med sjøfolk fra andre verdensdeler. Løsningen er selvsagt å gi de hyreløse offiserene et kræsjkurs i stell av pasient i seng, mating og fysisk og mental aktivisering. Vips, så har vi mange nye pleiere. Med medisinsk kompetanse. Da huker jeg av for nok en positiv, og etter egen mening særs klok, misèreløsning.

Nå vil de som kjenner undertegnede, allerede ha ringt 113. Kanskje 110 og 112 også. Blålysene blinker for den ellers så seriøse og ordentlige folkehelseviteren og universitetslektoren. Hun som de vet egentlig er rystet inn til benmargen av makt- og myndighetspersoners unnfallenhet, arroganse og strutsepolitikk. Rystet av folk som aldri synes å forstå betydningen av å forebygge og demme opp for kriser. Som har unnlatt å høre på ekspertene; de med førstehånds kunnskap om hva som kan dytte helsevesenet utfor stupet.

LES OGSÅ: Slik vil vi styrke eldreomsorgen i Tønsberg

Nei, de siste dagers bilde- og lydinntrykk i media har nok fått den versjonen av dama til å klikke i vinkel. Får bare håpe at noen kommer på besøk når (tvangs-)innleggelse er uunngåelig. Jeg vil helst ikke bli nødt til kun å snakke med meg selv. Til tross for at jeg da selvsagt får de beste svarene. Sykepleierskvadronen in spe svikter nok ikke. Beklager, men pasientene Mat, Strøm og Drivstoff får klare seg sjøl. Det er å håpe at noen snart kommer de til unnsetning og får jekka dem et par hakk ned. Høydesjuke er ikke til å spøke med.