Hvis vi kan tenke litt over dette, leve opp til det, så bør kursen fremover være tryggere.

2022 er frivillighetsåret. Dette året engasjerer svært mange mennesker i Norge. Uten frivilligheten så ville landet vært fattig og kontakten mellom medmennesker ville vært langt mindre enn i dag.

Uten menneskelig kontakt og hjelpsomhet så har vi kun et kaldt samfunn.

Vi merker kulden og problemene når en pandemi herjer verden på 3. året. Den bidrar til at vi må holde avstand og ikke delta slik vi ønsker. Mange isoleres.

Vi må bekjempe Pandemien, og vi må kjempe for at frivilligheten kan bidra til å styrke samhold og velstand både her i landet og ellers i verden. Her kan myndighetene legge premisser slik at frivilligheten kan drifte sin virksomhet som frie enheter i et utall av aktiviteter i vårt samfunn.

I lille Tønsberg så finns det over 400 frivillige foreninger og organisasjoner. Mange av oss er med i flere. Jeg er med aktivt i 3 og medlem i enda flere. Hvorfor gjør vi det. Jo for å være med på å skape noe man tror på. Ta vare på noe man ønsker skal beholdes som det er. Trimme kropp og sjel i idrett. Hjelpe andre som ikke kan.

Frivilligheten organiseres gjennom foreninger, lag og gjerne også stiftelser. Vi betaler en kontingent, vi bidrar til å skaffe penger og vi deltar i aktiviteter. Gjennom vår deltagelse så sparer vi stat og kommuner for milliarder. Det er viktig, men like viktig er at vi får en meningsfylt hverdag enten efter arbeidstid eller i vår hverdag som pensjonister. Da gjør vi en innsats for andre, men like mye en innsats for oss selv. Det å glede en annen er til stor glede for oss selv.

Myndighetene har fra nyttår fjernet det at frivilligheten skal betale merverdiavgift for sin virksomhet. På tide at det skjer. Det har kostet mange foreninger store penger når man skal betale avgift til staten for å gjøre samfunnet en tjeneste. Nå kan vi puste lettet ut å vite av hver 4. krone er spart. Det blir økede aktiviteter av slike enkle grep.

I 2022 skal frivilligheten feire seg selv. En av de organisasjonene som jeg representerer skal forsøke å få til et jakkemerke som skal vise at vi er ambassadører for byen vår, Tønsberg. I Tønsberg er det masse å ta tak i. Vi har en unik anledning til å løfte historien opp. Det meste av middelalderbyen er borte, men vi kan vise restene, lage modeller og beskrive historien slik at barn og ungdom kan få kunnskaper om fortiden. Dette merke skal vi lave i en av byens gamle håndverksbedrifter og håper at alle vil bære merke i stolthet i 2022 og mange år fremover.

Derfor har Albert Einstein så rett i det han sier; Lær av gårsdagen, lev for dagen og håp for morgendagen.

Riktig godt nytt år.