Gå til sidens hovedinnhold

Når arkitektonisk «ærlighet» betyr å tilpasse seg utbygger

«Det er ikke lett å være arkitekt for tiden», sier Thorvald Bernhardt til Tønsbergs Blad. Hans firma KB Arkitekter har nemlig fått mye pepper fra ulikt hold for sitt byggeprosjekt i Nedre Langgate 19.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Han er særlig krenket over de negative karakteristikkene som selvsagt er satt på spissen. Derfor kan vi snu litt på perspektivet. La oss se Bernhardts sårede følelser i forhold til innbyggernes ubehag. I mange år fremover vil de være tvunget til å se på et utiltalende og skjemmende bygg. Innbyggerne slipper ikke unna, men det gjør KB Arkitekter når huset er ferdig bygget og avisene skriver om andre ting.

Arkitekt Thorvald Bernhardt er ikke alene om å få skarp kritikk, ikke bare for hva de bygger, men også for hva de permanent etterlater seg i et sårbart miljø. Dette er et viktig aspekt ved arkitekturen - den sosiale dimensjonen - som ligger innbakt i lovverket. Bernhardt burde legge mer vekt på hensynet til innbyggerne enn sine egne egoprosjekter. Arkitektene kaller det «ærlighet», at man skal være «ærlige» mot sin egen tid og bare bygge i moderne stil. Hva skal man da kalle renessansearkitektene når de helhjertet kopierte antikkens stilidealer?

Den arkitektoniske «ærligheten» til de modernistiske arkitektene er et juksebegrep, som tilslører det faktum at alle stilendringer i historien oppsto gjennom tett dialog med fortidens formuttrykk. Arkitektene den gang var altså systematisk «uærlige». Det er klart at en slik påtatt «ærlighet» vil holde arkitektene fanget i et bestemt formskjema og hindre stilistisk fornyelse. Noe som i det lange løp bare fører til arkitektonisk ubehag for Tønsbergs innbyggere og brudd med middelalderbyens historiske røtter.

LES OGSÅ: Lene er redd Tønsberg skal miste særpreget: – Det er på tide vi setter ned foten litt

Tønsberg stagnerer?

Middelalderbyens krav til vern setter nemlig grenser for hvordan ny bebyggelse skal utformes, både når det gjelder høyde og volum. Bernhardt hevder at dagens byplan svikter på det punkt, i den forstand at det ikke gis rom for tidsmessige næringsbygg og «nødvendig» boligutvikling i bysentrum. I klartekst mener han at utviklingen av Tønsberg til et interessant sted å bo, jobbe og ikke minst bebygge, vil stagnere.

Arkitektonisk sett har Tønsberg allerede stagnert, men det er fortsatt hull i det sentrale bybildet som kan utbygges, om man skal følge opp de vyer og prognoser som byutviklingstilhengerne opererer med. I denne sammenheng er det KB Arkitekter som legger lista med sin begrunnelse for- og utbygging av Nedre Langgate 19. Her ser vi den arkitektoniske «ærligheten», ikke så banalt og byfiendtlig, som langs Kanalen, men med den samme formale ensidigheten som strider mot innbyggernes ønsker og lovverkets krav om god estetikk.

LES OGSÅ: Byggeplanene i Nedre Langgate har møtt stor motstand – nå har politikerne bestemt seg: – Det har vært tungt og vanskelig

Det sistnevnte er mitt fagområde, og det forundrer meg at Bernhardt først nå har oppdaget at Plan- og bygningsloven stiller krav om et nybyggs tilpasning. Tidligere har arkitektene vært opptatt av kontraster, hevder han, og det ser man jo langs kanalen og i byens sentrum, men hva mener han nå med tilpasning. I KB Arkitekters prosjektering av Nedre Langgate 19 er det minimalt med tilpasning, som om § 29-2 i Plan- og bygningsloven fortsatt ikke eksisterer, bare arkitektenes subjektive «ærlighet» og banale formgivning.

LES OGSÅ: Tanja er nabo der utbygger vil øke med flere etasjer: – Vi får hjemmene våre vandalisert

Sjelløs og profittstyrt

Det er tydelig at Thorvald Bernhardt ikke skjønner hva tilpasning innebærer i lovens forstand, men han vet godt hva det betyr for utbyggeren og de politikere som ønsker å utvikle Tønsberg til en sjelløs og profittstyrt kasseby. Da må man øke volum og høyde på ny bebyggelse. Det betyr mer fortetning og null tilpasning, dermed også en middelalderby uten historiske røtter, særpreg og tiltrekningskraft. Hvis utbyggere og politikere vil ha det slik, er det ingen vekst på byens premisser, men en interessestyrt utvikling uten ansvar for Tønsbergs tradisjoner og innbyggernes estetiske livsmiljø.

LES OGSÅ: Politikere på kollisjonskurs - med seg selv

I skrivende stund ser jeg at politikerne har godkjent byggeplanene i Nedre Langgate 19. Administrasjonens innstilling var derimot negativ. Det vil si at politikerne har lagt vekt på helt andre faktorer enn de faglige vurderinger som administrasjonen har kommet frem til. Situasjonen er kinkig og uholdbar. Politikerne bryr seg ikke om arkitektur eller tilpasning. Det har de ikke greie på, allikevel kan de tvinge igjennom et byggeprosjekt som er i strid med lovens krav om estetikk og miljøtilpasning. Her må Statsforvalteren gripe inn.

Kommentarer til denne saken