Det spiller egentlig ingen rolle om det handler om en noenlunde kjent influenser, eller instagramprofilen til ei i bygda man bor. Det finnes bare ingen gode grunner til å slenge ut av seg kommentarer på vedkommendes utseende, eller rettere sagt, hva man ikke liker ved personen.

Det er så lett å legge skylden på influensere, filter og redigering for kroppspress. Det må jo være veldig komfortabelt, i stedet for å se an litt hva man sier og gjør selv. Barn og unge som omgås voksne som konstant kommenterer andres kropp og utseende, føler neppe noe mindre på kroppspress.

Noen ganger, virker det som foreldregenerasjonen vår ikke forstår, at barna i aller høyeste grad plukker opp hva de gjør på sosiale medier. Man oppfører seg kanskje rundt middagsbordet hjemme, men så ser man at bestemor vrenger ut av seg noe oppgulp om en totalt ukjent jente på Facebook etterpå. Slike ting påvirker oss.

Det er nemlig helt irrelevant hva du synes om andre menneskers utseende. Det handler ikke om å være politisk korrekt, eller «woke». Det handler ganske enkelt om at du er et lite ålreit menneske om du har behov for å si ting som ikke har noen annen effekt enn at noen blir lei seg. Det sier jo egentlig en hel del bare at man tror det har noen som helst verdi hva du tenker om utseendet til et annet menneske. Du er ikke så viktig, hold det for deg selv.

Unge mennesker kommer til å være usikre. Barn er usikre på eget utseende. Du skal være en helt egen type ureflektert om du tror det skyldes sosiale medier ene og alene hvis femåringen hater magen sin. Barn og unge plukker opp det de voksne rundt dem sier.

Er du riktig heldig, ødelegger du kanskje ikke podens selvbilde. Du produserer bare et lite rasshøl med trykkende behov for å kommentere hva de ikke liker med andres utseende. Så har vi det gående i noen generasjoner til.

Vær en voksen, gå vekk fra tastaturet og hold guffa di for deg selv.