Gå til sidens hovedinnhold

Når ble risikable investeringer fellesskapets ansvar?

Regjeringens kompensasjonsordning gjør mye annet enn kun å sikre små bedrifter.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

De økonomiske konsekvensene av koronapandemien har truffet det norske næringslivet hardt. Spesielt små og mellomstore bedrifter uten mye oppsparte midler og med små marginer har stått uten framtidsutsikter. Derfor har det vært viktig og riktig at felleskapet har stilt opp for de bedriftene og for de lokale arbeidsplassene de har sørget for, gjennom kompensasjonsordningen. Dette er den norske velferdsstaten på sitt beste; Stiller opp for de mest utsatte, slik som de også har stilt opp for felleskapet gjennom verdiskapning.

Likevel ser vi at regjeringens kompensasjonsordning gjør mye annet enn kun å sikre små bedrifter. Når vi ser nyhetsoppslag om at PGS, et enormt seismikkselskap med internasjonale aksjeeiere, har vært ett av fem selskaper som til sammen har fått halvparten av støtten staten har utbetalt sitter man igjen med et litt annet bilde. Når jeg hører om at utleiere som setter høyere leiepriser på leilighetene sine enn det markedet kan betale skal få de pengene av staten, blir jeg sint. Er det dette skattepengene mine går til?

Ingen vil argumentere mot viktigheten av å gi støtte til bedrifter som sliter med å overleve, så man kan beholde flest mulig arbeidsplasser til etter krisen. Men det er stor forskjell mellom små og mellomstore bedrifter som risikerer å gå konkurs uten støtten, og store internasjonale konserner som hovedsakelig risikerer at aksjonærene deres må ta ut litt mindre utbytte et år.

Les også

Mens mange slet tungt i koronaåret, økte Camilla overskuddet etter å ha fått inn nesten 800.000 i koronastøtte

Det er også et stort sprik mellom å hjelpe virksomheter og å sørge for avkastningen til utleiere. Prisnivået på dagens boligmarked drives opp fordi noen aktører kjøper store antall boliger som de leier ut til skyhøye priser. Denne leien sørger for å finansiere lånet eierne kanskje tok opp i tillegg til et godt utbytte. Samtidig sitter eierne igjen med nedbetalte millionobjekter til slutt. Dette er noe av det som gjør bolig til det mest lukrative investeringsobjektet i dag. Men med alle investeringer som gjøres med drømmer om ekstreme avkastninger, følger det også risiko. Regjeringen har nå fjernet den risikoen for de mest velstående i samfunnet vårt, og samtidig sørget for at de ikke trenger å sette ned leieprisene for å få leilighetene sine leid ut. Dette hadde jo medført at utleierne måtte ta til takke med litt mindre avkastning på investeringen sin de neste månedene, og det syntes regjeringen blir for galt. Minn meg på å ringe Jan Tore Sanner neste gang et fond jeg har penger i går ned i verdi, ifølge han er det tydeligvis viktig at skattebetalerne skal skjerme meg for det.

Les også

Bruktbutikken faller mellom alle koronastøtte-stoler – nå har Eva Christine en bønn: – Må prøve å bli kreative

Dette er en viktig forskjell når man skal avgjøre hva felleskapets penger skal gå til, fordi vi må huske at disse pengene blir tatt ifra veldig mye annet. Disse pengene er svømmeopplæring, psykiske sykepleiere på skoler, billigere kollektivtrafikk og flere ansatte på eldrehjemmene. Selv om det er viktig å stille opp for cafeen på hjørnet eller klesbutikken på senteret, er det ikke det norske folks ansvar å sikre avkastningen til aksjonærer eller bolighaier. At regjeringen oppfører seg som om de ikke ser den forskjellen er hårreisende.

Les også

Erna: Tønsberg og Færder kan få penger av ekstra krisepott

Kommentarer til denne saken