Gå til sidens hovedinnhold

Når det renner inn med sjokkerende nyheter

Midt i et journalnotat blir jeg oppringt av en hyggelig dame som gjerne vil gi meg et godt tilbud på digital tilgang til Tønsbergs Blad. «Det er jo din lokalavis» sier den hyggelige dame.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg takker pent nei takk til tilbudet, hvor hun interessert spør hvorfor. «Elendig journalistikk!» ryker det ut av meg, mer irritert enn jeg egentlig mente det. Iden andre enden lyder hun overrasket. «Det skrives artikler uten tenkning, refereres sitater uten kritikk og lages skremmelsespropaganda og click-baite overskrifter» tilføyer jeg, liksom for å utdype og rettferdiggjøre min bastante påstand. For sent oppdager jeg at dette ikke gjorde saken bedre. Den hyggelige dame takker for tilbakemeldingen og ønsker meg en fortsatt god dag.

Jeg blir sittende med en urolig følelse. Dette var ikke pent sagt, hva vet jeg egentlig om journalistikk? Var det forstyrrelsen i mitt arbeide som medførte den bryske tone og bastante utmelding? Den senere tid har jeg vært utålmodig. Mener jeg egentlig at journalistene i TB ikke gjør jobben sin bra nok? Og var det uansett nødvendig å utbasunere dette til en selger som bare prøver å sikre seg og sine kolleger nok inntekt til å få budsjettene til å løpe rundt? Tankene kvernet, og jeg valgte å legge dette til side for å vende tilbake til emnet etter at journaler var skrevet og resten av arbeidsdagen gjennomført.

LES OGSÅ: Jubilanten inviterte til kaffe og kake: – Tydelig at mange har et tett forhold til avisen

Etter å ha gjenvunnet evnen til noe mer nyansert tenkning, mener jeg ikke journalistene i TB gjør en dårlig jobb, men jeg mistenker at de har arbeidsvilkår som til tider må føles veldig utfordrende. I en digital tidsalder hvor selve kronjuvelen av avisdrift, papirutgaven, for lengst er i ferd med å utdø, må journalistene kjempe om vår oppmerksomhet i en digital plattform hvor konkurransen må føles til tider overveldende. Her er megagiganter som Facebook, Instagram, Snapchat og jeg vet ikke hva dominerende. Med store summer og en enorm digital informasjonsmengde har de et klart fortrinn i kampen om vår digitale oppmerksomhet.

Når det gjelder nyhetssiden skal plutselig en lokal avis kjempe med andre mediegiganter som vårt eget statsfinansierte NRK, tabloidene VG, Dagbladet og DN. Det er Davids kamp mot Goliat.

LES OGSÅ: 150 år og en evighet unna

Så kanskje ikke så rart at man som lokal journalist må lage store overskrifter og heftig ordbruk rundt små lokale forhold som at en eldre herre er lei av flytrafikken over Eik, skrive at ordføreren er forbanna når de stiller spørsmålstegn ved statsbudsjettet, beskrive to smittetilfeller som at nå «renner det inn» eller benytte terminologi som «sjokkbeskjeder» og blande nasjonale og lokale smittetall i overskrifter. Å spille på frykt, sinne og andre sterke følelser gir ofte mange klikk.

Men, hva mister vi som lokalbefolkning i denne striden om digital oppmerksomhet og denne måten å markedsføre lokale nyheter på? Når det må appelleres til følelser for å kunne styre oppmerksomheten og de få sekundene vi vier til overskrifter, så appelleres det også til mindre utviklede deler av hjernen som sjeldent er raffinert og nyansert. Små lokale saker får mye emosjonelt fokus og reaksjonene polariseres.

LES OGSÅ: Ofret livsverket - reddet Tønsbergs Blad

Nettroll

Dette ser vi i alle digitale plattformer hvor «trolling» har blitt et eget fenomen. Folk er ikke greie når de skriver til en ansiktsløs person på nettet. Men, når denne personen plutselig er en nabo, en onkel av en bestevenn eller fetter av kollega kan stemningen plutselig bli en annen. Vi risikerer konflikter vi hverken trenger eller bør ha. Kommentarfeltet kan bli rødt, og smitterisikoen er større enn noen pandemi vi kjenner.

Så hva mente jeg egentlig å si til den hyggelige selgeren? Jo, at jeg ikke trenger en lokalavis som forsøker å henge seg på de store overskrifters konkurranse. Jeg trenger heller ikke polariserte meninger om små lokale forhold. Men, jeg vil gjerne ha nyansert informasjon om hva som foregår i mitt lokalmiljø hvor man har tatt seg tid til å undersøke de faktiske forhold.

LES OGSÅ: «Mann biter hund»

Men, kanskje viktigst av alt; vi potensielle lesere må begynne å forstå at vi lever i en verden hvor journalister ikke lenger er nyhetsformidlere som bruker tid på granskning av fakta og nøktern fremstilling, men at de er presset inn i å SKAPE emosjonelle nyheter og fremfor alt SELGE disse nyhetene til oss i et format som gjør at vi gidder å klikke inn på dem.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.