Gå til sidens hovedinnhold

Når dugnad i arbeidslivet betyr arbeid uten lønn

Skole og barnehage har vist til fulle en enorm omstillingsevne og vilje for å imøtekomme de til hver tid gjeldende krav til smittevern. Dette har kostet svært mye ekstraarbeid for mange, og det må være en selvfølge at lønn følger med.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Utdanningsforbundet har hatt en undersøkelse blant sine medlemmer (Konsekvenser av koronapandemien - Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i KS-området) som viser at det praktisk talt ikke er betalt ut noe for alt ekstraarbeid i denne pandemien. Mange blir møtt med at de har betalt for å gjøre en jobb uansett hvor mange timer den tar. Ledere og lærere har avtaler som åpner for at de kan legge noe arbeidstid til andre tider av døgnet. De fleste har ikke hatt avtaler som tar høyde for helt ekstraordinære situasjoner. Avtalene bygger på en felles forståelse for de arbeidsoppgavene som normalt ligger til stillingen. Det skal være mulig å forvente forutsigbarhet og mulighet til å planlegge egen arbeidsdag i de avtalene som foreligger. De åpner ikke for rovdrift på ansatte. Derfor må kommunene ta inn over seg at denne situasjonen vi nå står i, og har gjort en god stund, ikke kun kan løses innenfor eksisterende avtaler som bygger på normale forhold. Vi forutsetter at ekstraordinær arbeidsmengde må kompenseres. Kommunene og fylkeskommunene har fått midler til dette, og det er mulig å søke midler. Hvorfor blir ikke ekstraarbeidet da kompensert? Det er betimelig å spørre seg om det er vilje til å bruke pengene til det de var ment til.

En alarmerende situasjon

Vi får tilbakemeldinger om få vikarer, mye sykdom og karantene blant ansatte, og stor slitasje på de som står i jobb, i skarp kontrast til en forventning om normale åpningstider i barnehagen og fullverdig tilbud i skole.

Skole og barnehage har vist til fulle en enestående evne til omstilling på kort varsel. Men medaljen har en bakside. Tall fra NAV viser at ansatte i barnehage fra før har et svært høyt sykefravær, som i høst økte med 14 %. Dette er fatalt for barnehagene. Resultatet blir at hver dag blir en unntaksdag hvor barna ikke får den kontakten og oppfølgingen de skulle hatt. I en slik situasjon må man se på omfanget av tilbudet. Det er ikke mulig å gi det samme tilbudet når en betydelig del av de ansatte er borte dag etter dag. Dette er rett og slett ikke forsvarlig. Smittevernsreglene følges bare delvis opp, og ansatte opplever det mange steder svært utrygt og belastende.

Les også

VKT fortsetter med ekstra kapasitet, men setter ikke inn håndsprit i bussene: – Folk må ta ansvar selv

I skole viser undersøkelsen som er sendt Utdanningsforbundets medlemmer at ca. halvparten av lærerne har vurdert å søke seg annen jobb i denne situasjonen. Lærerne har gjort en formidabel innsats for å følge de til enhver tid gjeldende smittevernsregler inkludert omlegging av undervisning på altfor kort varsel. Dette har for mange gått langt utover det man kan forvente av ansatte, der mulighet til å ta seg inn og ha en viss forutsigbarhet har vært mangelvare. Utdanningsforbundet mottar mange tilbakemeldinger på at hverdagen til medlemmene er svært kritikkverdig.

Også våre ledermedlemmer har meldt om helt uholdbare forhold under pandemien, som tidligere nevnt. Avtalene som ledere har, forutsetter normale forhold. Vi etterlyser vilje til å inngå ekstraordinære avtaler også fra arbeidsgivers side for å løse denne spesielle situasjonen. Våre tariffavtaler skal ikke stå i veien for det.

Les også

Derfor blir ikke Per Kristian stresset av villsmitte i Tønsberg: – Bor du i Horten, er handletur i Tønsberg en unødvendig reise

For svak rekruttering

Vi ønsker og er helt avhengig av god rekruttering til yrker i skole og barnehage. Når vi fra før vet at vi vil mangle rundt 4000 lærere om noen år, er dagens situasjon om mulig enda mer bekymringsfull. Læreryrket skal og må være attraktivt for at unge skal ønske seg den yrkesveien. I fjor var andelen ufaglærte i undervisningsstillinger hele 15 % i grunnskole og 21 % i videregående skole, og vi er bekymret for at tallene er enda høyere nå. Mange kommuner i Vestfold og Telemark oppfyller ikke engang minstenormen for lærertetthet. I 2021 kommer det ikke nye lærere ut fra lærerutdanningene fordi vi er over på en mastergradsutdanning, og første kull kommer ut først i 2022. Pandemien har gjort alle våre røde varsellamper glødende. Andre yrkesgrupper får lønn for sin ekstra innsats under pandemien. Det må selvsagt også gjelde våre grupper. Ta vare på våre tapre og dyktige folk i skole og barnehage, og vis det!

Les også

Så nærme er vi full nedstenging: – Vi følger situasjonen minutt for minutt

Kommentarer til denne saken