Gå til sidens hovedinnhold

Når Facebook gjør at vi kan putte klemmesavnet i profilen, banner jeg!

Det må ikke tas for gitt at hvert menneske savner å hilse med en klem. Noen av oss er glad for å slippe!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nå banner jeg sikkert i kjerka, men det lever jeg godt med. Det er mye jeg mener om hvordan det norske folk håndterer koronaen, men noe av det som irriterer meg, er fokuset på det vi ikke kan gjøre. Blant annet klemming. Så når Facebook gjør at vi kan putte noe om klemmesavnet i profilen, banner jeg gjerne.

La meg si det sånn: Det er ikke alle som er glad i å klemme. Og jeg er en av dem. Jeg kan klemme barn, barnebarn, kjæreste og de menneskene jeg er glad i, men å klemme gud og hvermann er ikke min stil. Så etterhvert som det ble vanlig med klemming som hilsen, måtte jeg ta et valg. Og som det veloppdragne mennesket jeg er, fulgte jeg kulturen. Men de som kjenner meg godt, kjenner stivheten og avstanden min i klemmen.

Les også

Cecilie får meldinger om tøffe tider, men holder motet oppe: – Vi holder pusten

Så jeg er av dem, som synes sosial distanse er helt ok. Jeg kjenner flere som liker å klemme. Folk som er en klemmer. Og det synes jeg er fint og helt greit. Men de har alltid likt det. Og er ikke styrt av den sosiale normen.

Mitt budskap er at det ikke tas for gitt at hvert menneske savner å hilse med en klem. Noen av oss er glad for å slippe!

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.