Når man melder hundre ganger for mye bryter man også taushetsplikten hundre ganger for mye

REAGERER: Advokatene Trude Trønnes Eidsvoll (til venstre) og Thea Totland reagerer på Anne Lindboes uttalelser om varsling til barnevernet.

REAGERER: Advokatene Trude Trønnes Eidsvoll (til venstre) og Thea Totland reagerer på Anne Lindboes uttalelser om varsling til barnevernet. Foto:

Av

Bekymringsmeldinger som ikke er forankret i loven, skaper enormt mye uro i familier og er egnet til å avlede barnevernstjenesten, slik at de barna som virkelig trenger hjelp blir oversett.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I Tønsbergs Blad den 23.09.20 går tidligere barneombud og administrerende direktør i Private barnehagers landsforbund, Anne Lindboe sterkt ut og sier at det er bedre å varsle barnevernet hundre ganger for mye enn én gang for lite.

Bakgrunnen for utspillet er den hjerteskjærende historien om barnet som fortalte de voksne i barnehagen om vold, men som ikke ble trodd. I hvert fall ikke nok til at barnehagen meldte bekymring slik de er forpliktet til å gjøre. Det er fryktelig å høre slike historier som avdekker manglende kompetanse. Det kan være livreddende for utsatte barn at de voksne rundt griper inn. På vårt kontor ser vi også slike saker. Men vi opplever også stadig at det sendes bekymringsmeldinger som mangler forankring i loven, og hvilken skade dette gjør.

Foruten å være et alvorlig brudd på den lovpålagte taushetsplikten, skaper det enormt mye uro i familier og er egnet til å avlede barnevernstjenesten, slik at de barna som virkelig trenger hjelp blir oversett.

Etter den såkalte Kristoffer-saken kom meldeplikten i fokus og man ble oppfordret til å melde bekymring også i mindre alvorlige tilfeller. Det har vært en eskalering av bekymringsmeldinger de siste årene. I 2018 gjennomgikk barnevernstjenestene i Norge 57.013 meldinger, mens det samme år ble født 55.100 barn i Norge. I perioden fra 2008 til 2017 økte antall bekymringsmeldinger med 57 % (kilde: Bente Ohnstad). Dette sier noe om hvor stort trykk det er på barnevernet og at et stort antall bekymringsmeldinger uten hjemmel i lov ikke bidrar til å øke barnevernets treffsikkerhet.

Oppfordringen om å melde hundre ganger for mye er etter vårt syn helt feilslått. I barnehageloven står det når man har en plikt til på eget initiativ å melde om bekymring (bhl. § 22). Det er strenge kriterier for når meldeplikten utløses. Det brukes ord som alvorlig omsorgssvikt, mishandling, livstruende eller alvorlig sykdom og menneskehandel. Samtidig har barnehagen (men også skole, BUP, helsestasjonen f.eks.) en taushetsplikt som er ment å verne individet og retten til privatliv. Taushetsplikten er en viktig faktor for at folk skal ha tillit til hjelpeapparatet. Så når man melder hundre ganger for mye bryter man også taushetsplikten hundre ganger for mye. Da er man med på å pulverisere nettopp den tilliten som er avgjørende for at et hjelpeapparat skal fungere.

Det er ulik grad av hva slags strev familier har. Noen trenger kanskje bare litt hjelp for å klare hverdagen, altså det som heter hjelpetiltak. Skitne klær og dårlig matpakke er ikke nødvendigvis alvorlig omsorgssvikt. Heller ikke at foreldre er slitne fordi de har et barn med særskilte behov. Mistanke om at familien kan ha behov for hjelpetiltak utløser nemlig ikke meldeplikten. Det er foreldrene som «eier» opplysningene som taushetsplikten verner. Snakk med dem og hør om det kunne vært nyttig med hjelpetiltak i barnevernet.

Er det grunn til å tro at et barn er utsatt for alvorlig omsorgssvikt, vold eller seksuelle overgrep, trumfer dette taushetsplikten og vi er selvsagt enige med Lindboe om at man absolutt ikke skal melde én gang for lite heller.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken