Siden den gang har jeg tenkt lite på det fondet. Det har imidlertid både vår og andre skoleeiere gjort. En del av dem har faktisk fått så mye penger på bok at sentrale myndigheter har funnet det nødvendig å minne om, i statsbudsjettet, at det ikke er nødvendig å sette av fullt så mye penger til sparing. Tildelte midler skal faktisk brukes på tjenestene midlene er tildelt til. Blant annet skole. Nå er en god del av pengene på budsjettet skattepenger, men det gjør det kanskje ikke noe bedre.

Denne presiseringen gjorde meg nysgjerrig. Hvordan henger dette sammen når det gjelder min egen skoleeier? Gjentatte dramatiske budsjettkutt i seinere år har jeg i mitt enfold satt i sammenheng med at staten er blitt mer kjip, og at de vedtar lover og rettigheter med en hånd, men ikke tildeler midler som gjør det mulig for skolene å innfri de gode intensjonene.

LES OGSÅ: Kommunen økte overskuddet med 200 millioner kroner, men ikke alle jubler: – Trenger ikke overskudd, men gode tjenester

Jeg ble faktisk så nysgjerrig at jeg gikk inn på vårfylkeskommune sine hjemmesider. Ved første øyekast så dette greit ut. Fylkesdirektøren skriver i sin redegjørelse til politikerne det samme som meldinga fra statsbudsjettet, at: «Hensikten med overføringene til fylkeskommunen er ikke å bygge opp reserver, men å produsere tjenester og løse oppgaver på en god måte.»

Han skrev også at for 2023 er det ikke satt av mer enn taket på 4 prosent myndighetene har satt. Denne fylkeskommunen, Vestfold og Telemark, har tross alt ett av de største fondene i forhold til de frie inntektene, som han skriver.

LES OGSÅ: Vil bruke 100 millioner på strømstøtte

Uflaks eller dårlig håndverk?

Alt vel, med andre ord? Nei. Også tidligere har de planlagt ikke å sette av mer enn myndighetenes tak. Det er ikke så lett for en skarve norsklektor å manøvrere i dette landskapet, og regnskapet for 2022 er ikke delt ennå, men i 2021 ble det planlagt å sette 18 millioner inn i disposisjonsfondet sitt, men endte opp med å sette inn en halv milliard. Dette altså i tillegg til andre fond og aksjeandeler som de har. I 2022 planla de å sette av 142 millioner. Hvor mye ble det til slutt?

LES OGSÅ: Velg fremmedspråk på ungdomsskolen!

Handler differansene mellom budsjett og regnskap om uflaks eller dårlig budsjetthåndverk? Jeg veit ikke, men jeg får flere spørsmål av denne praksisen:

* Hvorfor har det vært nødvendig å sette av fullt så mye penger på disposisjonsfond i stedet for å bruke dem på for eksempel skoler?

* Hvorfor har lokalpolitikerne våre år etter år vedtatt dette?

* Når fondet til vår lokale skoleeier er blitt såpass stort som det nå er, kan politikerne våre henstille byråkratene til en mer liberal praksis til å bruke noen av pengene når det brenner på skolene? For eksempel der rektorer ser seg nødt til å øke klassestørrelsene eller ta andre grep som ikke handler om å forbedre læring?

LES OGSÅ: Det skolen aldri har forstått

Lovbrudd

Uansett svar på disse spørsmålene, som alle vi som jobber med eller har unger i skole bør kreve, har jeg ett spørsmål til. Hva er konsekvensene? Dette klarer jeg nok ikke å svare utfyllende på, men jeg har ett kort og et litt lengre svar. Det korte er at lover blir brutt.

Det lange er at vi har nok historier nå om timer til spesialundervisning som er blitt borte, lærebøker som skoler ikke har råd til, og elever som ikke får det timetallet som læreplanen, det vil si Opplæringsloven, sier at de skal ha. For ikke å snakke om sparetiltaket som heter større klasser, og som i videregående er grenseløst fordi det ikke finnes noen lærernorm der. Når årets budsjett til de videregående skolene i akkurat dette fylket er på 1,9 milliarder kroner, blir det sårt i det hele tatt å leke med tanken om at disposisjonsfondet ved årsslutt kanskje ble økt ytterligere med, ja, hva tror vi, en halv eller hel milliard til?

LES OGSÅ: Prinsesse Ingrid Alexandra: – Håper alle får en amazing russetid

På litt lengre sikt kan en konsekvens også bli at de som jobber med tjenester ut til befolkningen, for eksempel i skole, kan forvente ytterligere kutt i sine budsjetter. Ikke lenger fordi skoleeier vil salte bort pengene, men fordi sentrale myndigheter oppdager at her ser det ut til at de klarer seg med mindre. Det vil være ganske drepende for tilbudet ut til elever.

Flere av spørsmålene stilt i dette innlegget krever svar, ikke bare fra den skoleeieren jeg har lest budsjett- og regnskapstallene til, men alle skoleeiere som har tilsvarende store fond, altså fond som er større enn myndighetene finner nødvendig, fordi praksisen altså går ut over tjenestetilbudet. I denne omgang går spørsmålene til fylkespolitikerne i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Det er valgår. Kanskje motiverer det litt ekstra til å svare.