Norge er et land som er rikt på naturresurser. Gjennom tusen av år har nordmenn livnært seg på de fordelene som landet vårt har, hvor spesielt maritim sektor utspiller en helt sentral rolle. Fra Vikingtiden og frem til i dag har vi som nasjon forvaltet naturresursene våre, og vi er i dag opptatt av at dagens forvaltning av naturressursene skal skje gjennom bærekraftige løsninger. De siste 50 årene har landet vårt blitt en rik nasjon, hovedsakelig takket være unike petroleumsforekomster og en dyktig olje- og gassnæring. Det svarte gullet forbinder vi ofte med Nordsjøen, oljeplattformer og rørledninger. I den offentlige debatten glemmes ofte hvilken betydning denne næringen har for hele landet, også for vår region.

Ifølge Norsk olje og gass sysselsetter olje- og gassindustrien 9520 mennesker i Vestfold og Telemark alene. Av våre kommuners inntekter utgjør olje- og gassnæringen 8,5 % av driftsinntektene. For å si det på en annen måte, så utgjør denne sektoren alene 8,5 % av den kommunale velferden som gis til innbyggere i hele fylket. Inntekter for å tilby barnehage, skole, sykehjem og legevakt.

Olje- og gassnæringen er under hardt press, særlig fra miljøbevegelsen og venstresiden i norsk politikk. Når partier foreslår å legge ned Norges viktigste næring gjennom en såkalt sluttdato er det både arbeidsfiendtlig og klimafiendtlig. Det er anslått at hvis Europa skal slutte å bruke naturgass til fordel for skittent kull, som ofte er det reelle alternativet, vil det kunne øke CO2-utslippene med 300 millioner tonn, altså 6 ganger så mye som Norge slipper ut hvert eneste år. Det at Storbritannia hadde sin første kullfrie uke siden 1882 var utelukkende på grunn av norsk naturgass. Det bør fortelle oss noe.

Samtidig som at samfunnet går inn i en fornybar tid, må vi ikke glemme hvilken viktig naturressurs petroleumsnæringen representerer. Denne sektoren trenger forutsigbare rammebetingelser. Det er et paradoks at når enkelte vil ha en sluttdato for Norges viktigste næring, så vil ikke det bare strupe norsk økonomi og fjerne inntektsgrunnlaget for flere hundretusener av familier. Det vil sannsynligvis også øke utslippene i Europa. Dette argumentet ser ikke ut til å nå helt frem.

Hoesong Lee, Sjefen for FNs klimapanel har sagt at det er fullt mulig å drive norsk olje- og gassvirksomhet, og samtidig ta hensyn til klimaet. Som fylkestingspolitiker i Vestfold og Telemark er jeg opptatt av at vi skal legge til rette for nye næringer, og samtidig sikre gode vilkår for de bedriftene vi har. Den dagen det ikke lenger skal pumpes opp olje og gass må bestemmes av markedet, ikke av politikere.