Valgkampen før høstens valg er godt i gang. Partilederne har de siste ukene fokusert på områder de vil prioritere. De velger det enkleste. Det korteste perspektivet, de neste fire år, for å sikre stemmer. Flere og økte velferdsgoder. Reduserte skatter (for noen) som skal gi muligheter for økt forbruk. Kostbare rettigheter for deg og meg. Men ingen plikter.

Det er seks år siden Norge undertegnet Parisavtalen. Likevel ser det ut til at de fleste partier nok en gang gjør alt de kan for å forhindre at klima blir et viktig tema i valgkampen.

Klimaforskerne har meldt varmere, villere, våtere vær.

Mandag presenterte FNs klimapanel en ny rapport som nok en gang viser at klimaendringene kommer raskere og blir verre enn fryktet. For 10 år siden trodde man at temperaturøkning under 2 grader kunne forhindre klimaendringer. Vi har nå nådd 1,1 graders oppvarming, og klimaendringene er her allerede.

Norgesrekorden i styrtregn som ble satt på Tjøme nå i juli var min første nærkontakt med forskernes spådom. Lykken er at Tjøme er i stand til å ta imot denne overveldende nedbørsmengden uten at store skader inntreffer. At unger kunne padle i hagene var et morsomt innslag. Skadene på grusveier og stier er tankevekkende, men ikke morsomme. Flom i kjellere i Tjøme sentrum, der det meste er asfaltert, er skremmende og illustrerer klimaendringenes pris i byer og tettsteder når regnværet slår til.

I nord, bare finvær og sydenstemning. Fantastiske 34,3 grader i Finnmark.

Disse naturfenomenene påkaller ingen refleksjon fra våre tre statsministerkandidater. Bare Frp-lederen har mistet nattesøvnen. Ikke på grunn av de synlige, følbare og overveldende klimaendringene, men med tanken på hva et rød-grønt flertall, og et stort MDG, kan bringe med seg av innstramminger for dieselbilens kår.

Senterpartiet viser ansikt

Senterpartiet synliggjør de 30 prioriterte saker Vedum vil gjennomføre som statsminister. Klimatiltak er, oppsiktsvekkende, ikke nevnt. For virkelig å synliggjøre sin manglende forståelse for den urovekkende klimasituasjonen velger han et uintelligent valgstunt og parkerer dieselbilen i sentrum av Oslo i et forsøk på å latterliggjøre MDG.

MDG er fienden

Miljøpartiet De Grønne er "fienden" også for Jonas Gard Støre. Han mener MDG er for progressive i klimatiltakene. For progressive? Har han ikke fått med seg at det utenfor vår pandemistengte grense meldes om flom, hetebølger og skogbranner i Europa. Som skaper ulevelige forhold både for mennesker, dyr og andre levende organismer, og at det samme skjer også i andre verdensdeler?

Heller ikke Erna Solberg synes å være opptatt av å nå klimamålene som Norge har sluttet seg til. I stedet har hun valgt å angripe klimaforkjemperne i MDG. Hun har ingen plan om å stanse oljeletingen og har valgt å overse Det Internasjonale Energibyråets anbefaling om å stoppe all oljeleting. I stedet fortsetter hun raust å dele nye letekonsesjoner.

Målrettet og langsiktig arbeide må til

Klimatiltak handler om målrettet og langsiktig arbeid for å stanse den utviklingen som allerede nå gjør mange steder ubeboelige for mennesker.

Natur- og klimakrisen går ikke over av seg selv. Måtte våre ledende politikere i alle partier i den videre valgkampen også bli avkrevet langsiktig tenkning og vilje til å iverksette klimatiltak. Det haster med omstilling. Ikke bare i alle andre land, men også i Norge.

Dagsavisens politiske redaktør sa det slik i en kronikk 6. juli: «Det meste effektive klimatiltaket klimasinken og oljebillionæren Norge kan gjøre er nok å plassere MDG som klimaombudsmann på Stortinget med en solid gruppe til å legge vekt bak krava. Og håpe at de kommer på vippen. Hvis man er opptatt av framtida, da

Noe å tenke på når valgurnene nå er åpnet for forhåndstemming.