Gå til sidens hovedinnhold

Nedre Langgate 19: Finnes det «lukkede rom» i labyrinten av møter, uformelle kontakter, mailer og sakspapirer?

Før kommunestyrets avsluttende behandling 6. oktober av «Nedre Langgate 19 saken» er det tid for å oppsummere:

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

• Flere medlemmer i UPB har til grunn for sin godkjenning av planen lagt stor vekt på den «avgjørende endring» som skjedde da utbygger justerte tegningene før første gangs votering.

Bortsett fra ny kledning, er endringene imidlertid så minimale at bare en nærstudie av tilgjengelige tegninger kan avsløre dem. Vi ser at byggets to øverste etasjer har blitt skjøvet vekk ca. 1 meter fra Nedre Langgate og over mot vårt bygg, noe som er uheldig for lysforholdene. Endringene utgjør for øvrig ingen forskjell for oss som bor i bakenforliggende Conradis gate 5 til tross for at de ble gjort «for å komme naboene i møte». Bygget er fremdeles på 5 og 4 etasjer med den samme høyst omdiskuterte arkitektoniske figur, beliggende 8–9 meter fra naboene.

• Byplanen forskriver at bygninger i Nedregate skal ha høyder på 4 etasjer ± 1. Går en opp ett sted, må en gå ned et annet sted. Det ble sagt at fordi Nedre Langgate 19 hadde tre til fem etasjer var det «innafor» og kunne godkjennes. Faktum er at bygget bare har fem og fire etasjer mot Nedre Langgate, med overvekt av fem. Helt på enden i syd ligger en liten «knott» på tre etasjer inne i et hjørne mot Conradis gate 5. Den kan altså ikke telle med når en skal vurdere virkningen i gateløpet. Tvilsomt blir det da også å si at bygget avtrappes fra fem til tre etasjer.

• Det hoppes nokså lett over føringer i Byplanen og DIVE analysen for dette middelalderske gateløp:

Bygget får et så voldsomt volum og en så outrert form at det fremstår som et brutalt svingslag mot DIVE-analysens formulering om at: «Nye enkeltstående og særegne bygg som dominerer gateløpet og bybildet uten særskilt innhold/grunn bør ikke tillates.» Og hvordan man får det til å gå i hop med formuleringer i Byplanen om at «Bebyggelsen skal fremme gode gate- og uterom, og ta vare på og utvikle eksisterende bybilde.» og «Bebyggelsen, både ved ombygging og nybygg, skal ha en god estetisk utforming i samsvar med sin funksjon», er svært vanskelig å forstå. Planforslagets anstrengte forhold til DIVE-analysen og Byplanen fikk heller ikke noen fortjent plass på utvalgsmøtene.

• Vi mener det er fullt mulig å få til tilstrekkelig mange moderne kontorarbeidsplasser på tomta ved å senke høyden til tre etasjer og i tillegg bruke rommet mellom byggene til utfyllende bebyggelse i to etasjer i hele byggets lengde. Men da blir det selvfølgelig vanskeligere å få til alternativ utnyttelse (leiligheter, hotelldrift), når leietaker flytter ut – hvilket vi ikke kan vite noe sikkert om, kanskje om rundt 5 år. Vi lever i en verden i stor endring og med kraftige svingninger. Fravær av en plan B – er det her hunden ligger begravet? At det er bygget, ikke arbeidsplassene som er viktig for utbygger?

• Mailer viser at det har vært god kontakt mellom utbygger, utbyggers leietaker og kommunen gjennom sakens gang. Bl.a. var det et møte (før førstgangsbehandling 18. juni) mellom ordfører, utvalgsleder og utleiers leietaker «hvor signalet var at vi ønsket dem videre i Tønsberg og ikke stoppe saken i utvalget den 18. juni.»

Vi som nære naboer har ikke blitt invitert på noen form for drøftingsmøter med kommunen eller utbygger. Jeg er sterkt tvilende til om dette er «innafor», så dette må undersøkes nærmere.

Spørsmål man kan stille seg i en så vidtfavnende sak er for eksempel: Finnes det noen «lukkede rom» i labyrinten av møter, uformelle kontakter, mailer, saksforberedelse og sakspapirer? Og hva har eventuelt foregått her?

• Det har vært svært mye oppmerksomhet rundt denne saken med tallrike meningsinnlegg. En kan særlig merke seg at det kom inn 52 til dels svært kritiske høringsuttalelser til kommunen før 2. gangs behandlingen i UPB.

Men la oss avslutte oppsummeringen. Ferdig med byplaner, DIVE-analyser, fagetaters og kommunedirektørens negative innstilling til førstegangsbehandlingen, en påtrengende og stedsfremmed arkitektur, byggets uheldige presedens som «signalbygg» for den videre utvikling av miljøgaten NL, de 52 folkelige protestene, den fraværende involvering av naboer, den arrogante holdningen til 32 naboers store tap av bo- og livskvalitet og de mange millioner i tapt boligverdi.

La oss se på hva saken egentlig gjelder: Dette bygget skal bygges fordi utbyggers leietaker ønsker det! For først da finner vedtakene i UPB på tvers av alle saklige innvendinger, protester og store menneskelige omkostninger, sin forklaring. Med denne historikken kan en si at kommunen, fra å være byggesaksbehandler, går inn i en rolle som aktiv næringslivsaktør i en kontroversiell sak. Likeså kan det synes som om politikerne har latt seg presse, med hederlige unntak for Venstre og KrF som utgjorde mindretallet både ved første og andre behandling.

For å unngå at vedtaket kan stemples som «bestillingsverk», må derfor kommunestyret avvise dette forslaget til reguleringsplan.

Denne utbyggingssaken er alvorlig for byen, for Nedre Langgate og for beboerne i Conradis gate 5.

Kommentarer til denne saken