Gå til sidens hovedinnhold

Nedre Langgate 19: Fra vondt til verre

Nå skal det opp en ny bygning i Nedre Langgate 19. Den gamle rives, det er greit. Men den nye som planlegges er ren voldtekt av bydelen. Planene for Nedre Langgate 19 er det verste jeg har sett de siste 20 årene, og det sier ikke så lite.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Alt, absolutt alt, er feil med den nye bygningen. Den har feil høyde, feil utseende og feil materialer. Det planlagte byggverket krasjlander i en bydel som allerede er herjet, og som ikke tåler mer hensynsløs utbygging.

Tønsberg overlevde første og annen verdenskrig, men ikke freden med sin velstandstid og byggekåte entreprenører. I årevis har byen vært fritt vilt for eiendomsselskaper som har rasert fullt brukbare hus, ja hele bydeler.

Jeg viser bl.a. til Snorres gate, der tre bevaringsverdige hus ble revet i fjor. I dag minner tomten om de utbombede kvartalene i Syrias byer.

Firkantblokker med mørklagte gater og mennesketomme bydeler er nå en del av vår urbane virkelighet. Tønsbergs Blad på sin side har vært full av innlegg fra kritikere og fortvilte mennesker som bryr seg om Tønsberg, som ser byen ødelegges, hus for hus, kvartal for kvartal.

Men innbyggerne blir neglisjert, politikerne lytter helst til utbyggere som lokker med arbeidsplasser, snakker varmt om utvikling, tilpasning, konkurransekraft etc.

LES OGSÅ: Lene er redd Tønsberg skal miste særpreget: – Det er på tide vi setter ned foten litt

Monsterbygg

Denne gangen står striden om Nedre Langgate 19. Her skal det reises et monsterbygg, ifølge Paul Grøtvedt. Og det er en presis betegnelse.

«Man får inntrykk av at et jordskjelv har rammet arkitektene, slik at bygningens formuttrykk har blitt utsatt for dekonstruksjon og estetiske rystelser”, skriver Grøtvedt. (TB 7.5.)

KB Arkitekter som - ikke overraskende - har tegnet bygget, skriver bl.a. annet: «Det bør gå et naturlig skille mellom bebyggelsen på sjøsiden av Nedre Langgate (Brygge-området) og på bysiden av gaten. Denne dualismen mellom sjøsiden og bysiden vil være en del av Nedre Langgates karakter.»

Å hevde at det går et naturlig skille er jeg dypt uenig i, jeg vil heller påstå det motsatte, nemlig at bebyggelsen er en del av det hele – alt hører sammen, på samme vis som mennesker og arkitektur.

LES OGSÅ: Byggeplanene i Nedre Langgate har møtt stor motstand – nå har politikerne bestemt seg: – Det har vært tungt og vanskelig

KB Arkitekter skriver også at området har «ingen førende stedstypisk arkitektur som bør legges til grunn for å oppnå kvaliteter knyttet til tilpasning til omgivelsene.»

Det er uriktige påstander. Det nærmeste nabolaget kjennetegnes bl. a. av tre større trebygninger: Nedre Langgate 16, samt Conradis gate 6 og 16. De består av lave og rolige bygningsformer i to etasjer som fungerer godt.

LES OGSÅ: Vi må tørre å prate om pent og stygt i Tønsberg sentrum

Jeg viser forøvrig til Byplan Tønsberg 2018-2030, der det står: «Høyde på nye bygg skal forholde seg til gjennomsnittlig byggehøyde i kvartalet, ikke til høye enkeltbygg i den aktuelle gate eller i omkringliggende kvartaler. Største tillatt høyde skal ikke overstige maksimal høyde på eksisterende bygg innenfor sammenhengende kvartaler.»

Gjennomsnittlig høyde i området er to etasjer, å planlegge en bygning på fem etasjer er derfor helt i strid med byplanen.

KB Arkitekter skriver videre: «Viktigere blir det å løse opp og dekomponere volumene for å komme omgivelsene i tale.»

LES OGSÅ: Tanja er nabo der utbygger vil øke med flere etasjer: – Vi får hjemmene våre vandalisert

Vrøvlete formuleringer

Dette er typisk stammespråk som bransjen ofte tyr til, vrøvlete formuleringer som middelmådige arkitekter gjemmer seg bak av mangel på talent. Et slikt språk er med på å tåkelegge – skape avstand - det er elitistisk og demagogisk - nøyaktig det som Thorvald Bernhardt beskylder sine kritikere for (TB 14. juni).

I bransjebladet Estate Media hevdes det at den nye bygningen i Nedre Langgate 19 vil fremme mer liv i byens sentrum. Jeg vil hevde det motsatte, denne type arkitektur virker fremmedgjørende, driver folk vekk, den brutaliserer byen, legger den øde. Eksemplene er legio.

LES OGSÅ: Politikere på kollisjonskurs - med seg selv

Jeg viser ellers til Paul Grødtvedts glitrende innlegg i Tønsbergs Blad 28.11 2020, der han peker på det grove misforholdet mellom det som sies og det som planlegges. Han bruker en betegnelse som «monsterbygg». Det er helt riktig og presist.

Noe av det mest skremmende med KB-arkitekter og yrkesgruppen, er man overhodet ikke tar den store og voksende samfunnskritikken innover seg, nemlig at landet ødelegges av hensynsløs arkitektur.

Dessverre tror jeg at Bjarøy Eiendom får sitt prosjekt på plass. De ansvarlige myndigheter i Tønsberg viser nok en gang at de går baklengs inn i fremtiden. Fortiden har de utradert. Skriften på veggen forteller om en hensovnende ikke-by.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.