Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mens country-musikken har sin Hall of Fame, har det europeiske kulturminnevernet sin Wall of Shame. Det er listen over ”Europas syv mest utsatte kulturminner.” Tre dager før feiringen av vår nasjonaldag og alt som er godt i landet vårt ble Norge nominert til oppføring på denne listen. Bak nominasjonen står kulturminneorganisasjonen Europa Nostra Norge, som er den norske avdelingen av paraplyorganisasjonen Europa Nostra, og Forbundet Kysten. Det er med skuffelse at også vi Oseberg Vikingarv ser oss nødt til å støtte nominasjonen.
Det er vikingskipene på Bygdøy det dreier seg om. Årlig tiltrekker de seg over en halv million besøkende. Den 14. mai ble det klart at heller ikke i revidert nasjonalbudsjett fant regjeringen penger til å sikre disse nasjonalskattene. Bare dager i forvei kunne vi med forskrekkelse se på Dagsrevyen store sprekker i de vakre skrogene, som er i ferd med å sige sammen på sine støtter.
Som et fattig land gjennom det meste av vår historie har ikke Norge mange ruvende kulturminner å vise til, ei heller store bidrag til verdensarven. Dessuten er vår kultur en tre-kultur, basert på det materialet som var enklest tilgjengelig. Tre har dessverre den egenskapen at det råtner og blir borte. Likevel har vi to ting som er både unike og spektakulære: vikingskipene og stavkirkene.
Nå står vi altså i fare for i miste de førstnevnte. Den lutfattige nasjonen Norge tok seg råd til å grave ut og restaurere skipene rundt år 1900. Dagens oljenasjon har altså ikke engang råd til å ta vare på dem. Det gir grunnlag for refleksjon. Derfor valgte vi å støtte nominasjonen til Europas syv mest truede kulturminner. Der vil vikingskipene i så fall befinne seg i selskap med forfalne og utsatte kulturminner fra fattige land som Albania, Romania, Bulgaria og Tyrkia. Alle for øvrig med uendelig mange flere kulturminner å ivareta enn Norge.
I Tønsberg bygger vi arkeologiske kopier av vikingskipene, for øvrig helt uten statlig støtte. Heldigvis har Vestfolds fylkespolitikere en helt annen forståelse for betydningen av å ivareta kulturarven enn hva rikspolitikerne synes å ha. Fylkestinget har vist seg som ansvarsbevisste og langsiktige støttespillere, og har gang på gang enstemmig tilgodesett oss med betydelige midler. Makter ikke staten å ivareta originalene, så skal i hvert fall vi gjøre vårt ytterste for å ta vare på kopiene. Vikingskipene er en altfor viktig del av verdensarven til å skusles bort.