Gå til sidens hovedinnhold

Norge skuffer

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hellas, som er et Europeisk land mange nordmenn har et godt forhold til, har bedt om hjelp. FN, som Norge er en del av, har bedt europeiske land om å bistå og avhjelpe Hellas, som har flyktningleirer som er overfylte og hvor barn ikke får sine behov dekket, verken når det gjelder basale behov som trygghet og omsorg eller skolegang og opplæring.

Da blant andre SV presset regjeringen til å ta en beslutning om og hjelpe og hente ut noen av barnefamiliene og enslige mindreårige, ble svaret at Norge ikke vil hente før et x-antall andre land hentet først. Som om det spiller noen rolle for Norges ansvar? Nå har det antall land regjeringen forlangte skulle hente ut barn, gjort det. Men den norske regjeringen har ikke fulgt opp sine lovnader. At Norge i det hele tatt satte premisser for å hente ut barn, skuffet og overrasket FN flyktningambassadør i Hellas. Norge har hatt status i verdenssamfunnet som en seriøs samarbeidspartner når det gjelder fredsarbeid, humanitært arbeid og som rettferdige. Dette er i ferd med å endre seg. Norge følger ikke opp barnekonvensjonen, FN anmodninger om å avhjelpe landene rundt Middelhavet i flyktningsituasjonen og viser seg ikke lenger solidarisk og hjelper til i humanitære kriser utover å sende penger. Det humanitære arbeidet har ideelle organisasjoner som blant annet Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Redd Barna og ikke minst Leger uten grenser og Dråpen i havet tatt ansvar for.

Norge skuffer. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen og nå må Norge ta grep. Vi kunne hentet ut flyktninger fra Syria allerede i 2017, da så vi hvor dette bar og erfaringene fra rekordåret 2015 hadde gitt oss gode erfaringer og kompetanse vi kunne brukt på å gi barnefamilier en ny fremtid etter at landet hadde kollapset i borgerkrig, hvor mange land med økonomiske interesser forlenget krigen da de hadde sin egen agenda. I stedet sitter nå apatiske og traumatiserte barn og unge, i overfylte utrygge flyktningleirer og har mistet håp om en fremtid i trygghet. Det er tragisk for de menneskene dette gjelder og det er trist for Norge.

Ikke bare unnlater vi å ta ansvar for å hjelpe folk i nød, men vi stanser samtidig utvikling i kommunene landet over.

I kommunene legges viktige arbeidsplasser ned og dyktige ansatte blir overflødige, når det ikke kommer flyktninger til kommunene. Kommunene, Nav, boliger for mindreårige flyktninger, voksenopplæringen, barnehager og skoler, får ikke tilskudd av innflyttere eller økonomiske ressurser til kommunene.

De mister kompetanse, mulighet for økt antall innbyggere og verdifulle menneskelige ressurser, både blant flyktninger og de som jobber med dem. Mange kommuner er avhengige av flyktninger for det økte behovet for yrkesaktive, spesielt innenfor eldreomsorgen, og for å opprettholde tjenester og arbeidsplassene de har i dag. Norge skuffer, når de ikke tar ansvar for å hjelpe mennesker i nød. Norge skuffer når de ikke hører kommunenes rop om at de er klare til å bistå og avhjelpe Hellas og å integrere nye innbyggere i kommunen. Korona er ingen gyldige unnskyldning, da hele verden kjemper en kamp mot viruset og hvor de aller fleste kjenner til de tiltak som må gjøres. En periode i karantene når de kommer er mye bedre enn av fortvilte og desillusjonerte flyktninger skal vente enda flere år på at verden skal ta ansvar. Norge skuffer. Når skal regjeringen åpne øynene for det som skjer og hente ut barnefamilier?

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.