Bruk av stamceller sees på som nøkkelen til en fremtidig behandling av sykdommer som skyldes at enkelte celletyper i kroppen dør, som nervesykdommene Alzheimer, Parkinson og ALS.

I dag hentes stamceller som regel fra befruktede egg, men dette innebærer en rekke etiske problemer.

Ferdig disputert

Grunnforskningen til den nyutnevnte doktoren Christel Taranger Freberg viser hvordan stamceller kan utvikles fra vanlige celler, som så kan brukes til å lage fett-, bein-, brusk- eller nervelignende celler.

– Vi kan reprogrammere celler som har fått sin endelige oppgave til stamceller, for deretter å programmere dem til å bli den celletypen kroppen trenger, sier Freberg.

– Stamceller er unike celler som kan forvandle seg til alle kroppens celletyper. Men vi kan også gå motsatt vei. Å ta for eksempel en hudcelle, omprogrammere den til å bli en stamcelle og så bruke den til å lage en nervecelle isteden, forklarer hun.

Etisk akseptert

Selv har hun omprogrammert celler fra nyrer til å bli stamcellelignende, og deretter brukt disse nye cellene til å lage fett-, bein-, brusk- og nervelignende celler.

Metoden hun har brukt er en metode som kalles ekstraktbasert reprogrammering, og er mer etisk akseptert enn å bruke stamceller fra befruktede egg.

På jobbjakt

Kursen mot doktorgraden ble staket ut på Universitetet for miljø og biovitenskap, tidligere Norges landbrukshøgskole på Ås. Hit flyttet Christel Taranger fra Kristiansand som 21-åring. Hun var den eneste i hotell- og restaurantfamilien som var interessert i naturfag.

På Ås traff hun odelsgutten fra Nøtterøy som skulle gjøre henne til fru Freberg. I løpet av arbeidet med doktoravhandlingen har Christel Taranger Freberg også rukket å bli mor til to gutter på ett og tre år.

Til jul er hun ferdig på det norske stamcellesenteret ved det medisinske fakultet i Oslo. Da starter jobbjakten her hjemme.

– Jeg har lyst å fortsette på laben, sier hun.