Evnerike barn må få gå i dybden og slippe repetisjon

Må lete: – Det er stort sett et evnerikt barn i hver klasse og vi er ikke gode nok til å finne dem og forstå tidlig nok hva de er gode på, sier Anne-Kristin Imenes, psykologspesialist i Nøtterøy kommune. Foto: Anne Charlotte Schjøll

Må lete: – Det er stort sett et evnerikt barn i hver klasse og vi er ikke gode nok til å finne dem og forstå tidlig nok hva de er gode på, sier Anne-Kristin Imenes, psykologspesialist i Nøtterøy kommune. Foto: Anne Charlotte Schjøll

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Den offentlige skolen kan ta vare på gullhjernene. – Men det krever kompetanse og tilstrekkelig med ressurser, sier psykologspesialist Anne-Kristin Imenes.

DEL

TØNSBERG: – Nicolas var totalt deprimert og ville ikke leve. Det fine nå er at han vil på skolen. Han føler tilhørighet og er en lykkelig gutt, fortalte Roger Timm i lørdagens avis om sin evnerike sønn Nicolas (12) som måtte ut av landet for å få skolegang som fungerer.

I to år har Nicolas nå gått på skolen Mentiqa for begavede barn, i Danmark.

LES OGSÅ: For smart for Norge?

Onsdag vender bystyret i Tønsberg tommelen opp eller ned for en tilsvarende skole i Tønsberg. Flertallet stiller seg lunkne til etableringen. Det vises både til kommunens skrale økonomi og at elevene må få tilbudet de trenger i den offentlige skolen.

– Finn barna fort

Hvordan kan den offentlige skolen møte de evnerike barna?

– Det er viktig å finne fram til disse barna så fort som mulig og forstå hva de er gode på, sier psykologspesialist Anne-Kristin Imenes som jobber med psykisk helse for barn og unge i Nøtterøy kommune.

– Mange av barna får god hjelp både i skolen og i PPT. Det er gode eksempler på at tidlig testing og klare anbefalinger til skolen kan gi god tilrettelegging, sier Imenes.

Hun gir følgende råd:

■ Barna må finnes fort.

■ Foreldrene må lyttes til.

■ Lærerne må kurses i temaet evnerike barn.

■ Skolen må være stor nok til å jobbe fleksibelt.

■ Man må ha vilje og kompetanse til å få det til.

■ Politikerne må skjønne at kutt betyr dårlig mulighet til å tilpasse undervisningen.

Evnerike i hver klasse

– Det er stort sett et evnerikt barn i hver klasse, men det er store forskjeller fra barn til barn, noen er spesielt langt framme i naturvitenskap, noen i språk og lesing.

– Disse barna har stor kreativitet, kompleksitet og evne til metarefleksjon. De trenger undervisning tilpasset evnene sine, sier Imenes og påpeker at mulighetene for tilrettelegging og variasjon finnes i lovverket og planverket.

Fleksibilitet og dybde

Imenes skisserer følgende måter å jobbe på:

■ Kartlegge elevene, slippe å øve på ting de kan, og finne alternativer og påfyll.

■ Mer interessebasert læring.

■ Elevene må få gå i dybden og slippe repetisjon.

■ Komprimere fagstoff.

■ La elevene hospitere i andre klasser eller grupper.

■ Fleksibel undervisning der man lager grupper på tvers av trinn: lesegrupper, mattegrupper, forskergrupper på tvers.

– Dette krever nøye planlegging, og fleksibiliteten som kreves er det nok lettere for store skoler å tilby, sier Imenes.

Hun påpeker at det enkelte ganger kan være nødvendig å sette inn en ekstra ressurs for å gi den evnerike eleven et likeverdig opplæringstilbud. Dessuten er det viktig å spille på lag med foreldrene.

 

Advarer mot kutt

– Det er også helt avgjørende at lærere får faglig løft og utvikling som gjør dem tryggere i rollen, sier Imenes og advarer politikerne mot å kutte i skolebudsjettene.

– Det skjæres inntil beinet i norsk skole. Får skolen én lærer per klasse, blir det vanskelig å gi undervisningstilbudet som kreves. Til alle politikere vil jeg si at det gir konsekvenser å kutte i skolen. Tilpasningsmulighetene minker veldig.

Artikkeltags