Det nye navnet til NSB minner mer om en parfyme enn et transportselskap

DESIGN: En merkevare har ingen verdi i seg selv uten at det bakenforliggende bygger opp merkevaren over lang tid. Ingen med vettet i behold vil si at Nike eller Coca Cola må skifte merkevare for å få «boost» og innovasjon, skriver designprofessor Birger Sevaldson.

DESIGN: En merkevare har ingen verdi i seg selv uten at det bakenforliggende bygger opp merkevaren over lang tid. Ingen med vettet i behold vil si at Nike eller Coca Cola må skifte merkevare for å få «boost» og innovasjon, skriver designprofessor Birger Sevaldson. Foto:

Av

Negative assosiasjoner til NSB har sine årsaker som alle vet om. En stor årsak skyldes en annen statlig bedrift som også har kamuflert seg bak en mindre beskrivende merkevare: Banenor.

DEL

MeningerNei Braathen, det å skifte merkevare fører ikke nødvendigvis til et «boost» og innovasjon. Det er helt avhengig av situasjonen. Det er tenkelig at det kunne ha en positiv virkning for NSB men da er det en del andre ting som må ryddes opp i.

Noen merkevareskift er bra men det betyr ikke at alle er det. Det finnes også eksempler på statlige bedrifter som, sett utenfra, har hatt en mislykket merkevare som ikke signaliserer noe som helst, for eksempel Mesta. Felles for mange av de nye merkevarene er at de ikke forteller noe om hva organisasjonene er. Som resultat av dette råder det stor forvirring.

Negative assosiasjoner til NSB har sine årsaker som alle vet om. En stor årsak skyldes en annen statlig bedrift som også har kamuflert seg bak en mindre beskrivende merkevare: Banenor. Disse fremstår i dag som arrogante og hensynsløse planleggere med liten evne til å drifte de systemene de eier. Jeg har på følelsen at Banenor har et dårligere renommé enn NSB og da hjelper det ikke med fin ny merkevare.

Oppgittheten i tilfellet Vy kommer av at alle skjønner at å skifte merkevare ikke løser et eneste problem. Oppgittheten kommer også fordi dette er en symbolsk handling på en sluttført demontering av NSB og siste steg mot privatisering av noe som er felleseie, noe mange har et forhold til. Du skriver at tredelingen av NSB er en fin plattform for de som tror på fri konkurranse. Vel, nå er det ikke alle som tror på fri konkurranse. Uregulert konkurranse er en illusjon. Konkurranseutsetting kan i noen tilfeller gjøre ting bedre for de fleste men det motsatte kan også skje, særlig hvis reguleringene og de politiske føringene er feilslått

.

Braathen, du snakker om uvitenhet, underforstått at du har greie på det. Men du demonstrerer selv uvitenhet rundt tema merkevare. En merkevare har ingen verdi i seg selv uten at det bakenforliggende bygger opp merkevaren over lang tid. Ingen med vettet i behold vil si at Nike eller Coca Cola må skifte merkevare for å få «boost» og innovasjon. Men dette vet du vel antar jeg, så da er det rart du ikke er mer nyansert her.

LES OGSÅ: Nå blir NSB latterliggjort på internett

Holdningen din er ovenfra ned. Du harselerer med menigmanns uvitenhet og at misnøye er en folkesport. Men mens Equinor ble mottatt med en skuldertrekning og vi skjønte at det dreide seg om grønnvasking (Stat og olje er ikke bra), så er det noe annet med NSB fordi at det å skifte navn ikke fikser problemene. Igjen blir vi servert at vi er en nasjon av fiskere og bønder derfor forstår vi ikke hva det dreier seg om. Fiskere og bønder forstår av en eller annen grunn mindre av verden en finansfolk og designere. Til og med politikere får beskjed om at de ikke har greie på ting. Unntaket er selvsagt deg, Braathen. En talsmann for designbransjen med slik autoritær fremferd er beklemmende.

Saken er at du demonstrerer en uvitenhet om designfagene slik de har utviklet seg. Skandinavia er kjent for å ha utviklet deltagende designprosesser. I disse samler man alle berørte parter og jobber frem enigheter, eller i hvert fall gode føringer for hva som er en god løsning. Det å høre på sluttbrukere fremheves som viktig. Din ovenfra-ned holdning er på kollisjonskurs med det vi prøver å lære våre designstudenter på AHO. Et deltagende og demokratisert designfag. De fleste av de bedriftene vi samarbeider med til daglig har lignende syn og holdninger og brukerorienterte metoder. Brukerorientering er nærmest blitt del av DNA-et i designfeltet og deltagende designprosesser er helt vanlige. Det betyr at man hører på bøndene og fiskerne og til og med noen politikere. Men dette vet du, så det er interessant at du velger å se bort fra det.

Det er mulig at Nettbuss og NSB kunne kommet frem til et nytt navn og en samlende merkevare, men Vy er ikke en god merkevare. Det er et krampaktig og lite forankret forsøk på å fortelle folk: «Se hvor trendy og innovative vi er». Den minner mer om en parfyme enn et transportselskap

Artikkeltags