(Nettavisen.no) Den siste uken har pumpeprisene igjen tatt nye byks oppover og nærmer seg toppnivåene fra noen måneder tilbake. Nettavisen har registrert dieselpriser opp mot 27 kroner, bensinpriser noe lavere enn dette.

I tillegg er det nær rekordstor forskjell mellom drivstoffene, og i motsetning til det vi var vant med før, er det diesel som er dyrest.

– Dieselprisen er høyere enn bensinprisen nå fordi innkjøpsprisen på ferdigraffinert diesel har økt mer enn på ferdigraffinert bensin. Men begge har økt betydelig siden slutten av september, etter en lengre periode med fallende innkjøpspriser, sier Knut Hilmar Hansen, kommunikasjonssjef i Circle K Norge.

Siden slutten av september er bensinprisen her hjemme opp 1,40 kroner, og dieselprisen det dobbelte, bekrefter han.

– Det synes på pumpene etter en prisjustering, og før priskrigene driver prisene nedover, sier Hansen.

Fransk streik og aggregater

At pumpeprisene varierer i løpet uka er det vanlige. Økonomiprofessor Øystein Foros har tidligere uttalt til Nettavisen at bensinstasjonene «neppe går med tap» når de når sitt laveste nivå, før prisene settes opp igjen.

– Det er betydelige svingninger, og all skyld er ikke på de globale markedene, sier olje- og gassanalytiker Helge André Martinsen i DNB Markets.

Men at diesel nå er markant dyrere enn bensin, har internasjonale forklaringer, bekrefter Martinsen Han trekker fram flere årsaker til dette:

– Vi har situasjonen rundt Russland, som er en viktig eksportør av diesellignende oljeprodukter. I tillegg er det en pågående raffineristreik i Frankrike, som presser markedene. Lagrene av destillater som brukes til å fremstille diesel er nå på veldig lave nivåer.

Streiken har rammet seks av sju franske raffinerier hardt, ifølge nyhetsbyrået AFP, som melder om knapphet på drivstoff og en skjerpet situasjon etter hamstring blant bilister.

Gassprisene, som nå ligger på tre ganger oljeprisen, sørger i tillegg at det blir mer lønnsomt mange steder å bruke dieselaggregater framfor å hente energi fra gass, der det er et alternativ, forteller Martinsen.

Dermed drives etterspørselen etter diesel opp også som en indirekte effekt av de høye gassprisene.

Biden, Saudi-Arabia og oljen

For om lag en uke siden besluttet Opec+-landene, en gruppe oljeproduserende land som blant andre består av Saudi-Arabia og Russland, at de vil kutte oljeproduksjonen med 2 millioner fat daglig.

Beslutningen har skapt raseri i Washington D.C og en gryende konflikt mellom Biden-administrasjonen og Saudi-Arabia, som vanligvis er en ganske stabil USA-alliert i Midtøsten. Et økt press på pumprisene i USA kan nemlig være nok til at Demokratene taper mellomvalget i Kongressen i starten av november.

I tillegg skaper konflikten et nytt prispress i oljemarkedet, og bidrar dermed også til å presse opp pumpeprisene her til lands:

– Konflikten med Opec+ bidrar til å løfte oljeprisen, men er ikke så viktig for differansen mellom diesel og olje, forklarer Martinsen.

Forventningene om et kutt fra Opec+ har drevet oljeprisen opp fra 84 til 94 dollar. Oljeanalytikeren forklarer effekten slik:

– En tommelfingerregel er at bensinprisen øker med 70 øre literen når oljeprisen går opp 10 dollar.

– Det vil skje igjen

Med andre ord spiller både gasspriser, Russlands krigføring og produksjonskutt inn på pumpeprisene. Men situasjonen med svingninger og store lokale forskjeller vil vi ha uavhengig av hvor topp og bunn i markedet befinner seg:

– Det er riktig at både bensin og diesel har vært under 20 kroner på pumpe mange steder, og rundt 22 nå i det siste, sier Knut Hilmar Hansen i Circle K.

Det oppstår priskriger i lokale markeder med sterk konkurranse, understreker han.

– Det er ikke første gang at diesel er dyrere enn bensin. Det har skjedd før, og det vil skje igjen. Vi må huske at dette er to ulike produkter som fremstilles ulikt på raffineriene.