Så sant så sant! Nå er det riktignok slik at forandring kan føre til både ønsket og uønsket utvikling, og i noen tilfeller ser vi at selv stagnasjon kan ha en positiv virkning, på sikt. Et eksempel på dette er sørlandsbyene. En periode var disse byene svært rike pga eksporten av tømmer til England og kontinentet. Men da tilgangen på tømmer tok slutt og/eller havnene ble for trange for moderne skip ble det nedgangstider og byene unngikk uheldige endringer. I dag framstår de mer eller mindre som autentiske idyller. De færreste vil beklage dette.

For Arthur Buchardt er utvikling synonymt med å bygge stort og høyt. Riktignok innrømmer han at «Det er ingen som har fasit på hva som er riktig byutvikling». Likevel bygger han som om framtida bestemmes her og nå… og en gang for alle, irreversibelt og uten hensyn til omgivelsene, til historien, nåtida og de nærmeste generasjoner framover. Her tas ikke hensyn til kontinuitet og gis ikke rom for en gradvis og langsiktig utvikling, trekk som kjennetegner enhver sund og levedyktig bystruktur. Nei her skal utviklingen skje i form av brå kast, til en akseptabel fortjeneste for Arthur Buchardt. Det er hans 1000-årsperspektiv.

Les også

Vi liker ikke at noen kødder med Gunnarsbøparken

For Arthur Buchardt har tro på sitt høyhusprosjekt. Som bolighus er plasseringen gunstig, det er gangavstand til Farmandstredet, Haugar og Brygga. Hva mer kan den typiske bybeboer ønske seg? Og han vet hva som må til for å få prosjektet igjennom. Han har regnestykket klart, men legger likevel på noen ekstra etasjer og søker om «planinitiativ», som det heter. Og myndighetene lar seg blende av utenomsnakket og veltalenheten, om bygging for framtida, om bærekraft og bygging i tre, og er fornøyd om de får redusert byggehøyden ved 1) å redusere etasjehøyden til forskriftenes minimumskrav eller 2) sløyfe en etasje eller to.

Prosjektet forblir likevel et høyhusprosjekt, og adkomsten til byen fra sør, med sine vakre alleer og parker, blir skjemmet av en malplassert og overdimensjonert bygning. Er byen tjent med noe slikt? Dette har jo skjedd før! Med betydelig politisk drahjelp fikk Arthur Buchardt igjennom hotellmastodonten på Lindahlplan, ødela det karakteristiske fjordlandskapet og hindret en videre utvikling av bryggeidyllen ned mot den verneverdige bebyggelsen ved kanalbrua, marinaen og u-båtstasjonen. Utformingen av Brannstasjonen skulle slå an tonen for en slik utvikling… men det var den gang.

Arthur Buchardt blir neppe alene om å bygge høyhus i området. På begge sider av Ringveien ligger det næringseiendommer, flere med stort potensiale for oppgradering og «utvikling», lik eiendommen Buchardt nå tenker å bebygge. Her kan Tønsberg får sitt BARKODE, og investorer gode inntekter i generasjoner framover, ja kanskje i de neste 1000 år.