Det er Siri Søftestad og Øivind Aschjem som står bak dokumentarutstillingen, som er blitt sett av nærmere 200.000 mennesker siden 2012.

– For noen år siden satte vi oss ned og forsøkte å finne nye måter å formidle historier og informasjon om vold og misbruk i familier på. Folk distanserer seg fra tall og statistikk. Vi ønsket å vekke følelser og ettertanke i folk, og brukte ett år på å samle 17 historier og gjenstander knyttet til disse, forteller Øyvind Aschjem. Han er utdannet psykiatrisk syekepleier og familieterapeut, og har mange år med terapeutisk erfaring bak seg.

Man vet at det i hver eneste skoleklasse er noen barn som bærer på vonde hemmeligheter de ikke tør fortelle om. Aschjem mener vi må være flinkere til å spørre og til å melde fra når mistanken gnager.

Hvilke tegn skal du se etter?

– Veldig mange av oss har en magefølelse på at noe skurrer i de tilfeller der det kan være grunn til bekymring. Denne magefølelsen skal du ikke overse, især ikke når det er snakk om små barn, sier Aschjem.

 

Ifølge ham viser mange barn tegn på at de ikke har det godt, dersom dette er tilfelle, men ikke alle. Han forteller at mange barn han har møtt i sitt arbeid, har gjort en sterk innsats for ikke å skille seg ut. Det kan gjøre dem vanskelig å få øye på.

– Vi voksne må tørre å spørre, selv når det er ubehagelig. Dersom du møter barnet med anerkjennelse og spørsmål, vil du ha lettere for å få utdypende beskrivelser. De vonde følelsene kan forkle seg som usikkerhet, aggresjon, konsentrasjonsvansker, forsinkelser i utvikling og lignende, sier han.

Flere tør melde ifra

– Vi gjennomfører flere avhør her daglig, sier Jeanette Ammeli Indreiten, seksjonssjef ved Statens barnehus i Sandefjord.

I fjor ble det gjennomført 843 tilrettelagte avhør ved Statens barnehus i Sandefjord. Seksjonssjefen forteller at de hvert eneste år ser en økning i antall barn med psykiske og fysiske skader som følge av vold og misbruk.

– Jeg vil ikke spekulere på årsaken til denne økningen. Synlighet og omtale av temaet i mediene er nok med på å bevisstgjøre folk på hva de skal se etter og foreta seg ved mistanke om at et barn er utsatt for vonde ting. Det er derfor godt mulig at dette er med på å gjøre at flere tør å melde fra på vegne av barn som opplever vanskelige ting.

 

Tar barns historier på alvor

I 2015 ble det lovfestet at alle avhør av barn skal skje på Statens Barnehus i Norge. Til barnehuset kommer barn som selv har betrodd seg til nøkkelpersoner. Det kan være lærere, barnehageansatte eller andre voksenpersoner som er den som har fått innblikk i vonde historier, og som følger barnet. De fraktes til Sandefjord fra både Vestfold, Buskerud og Telemark for tilrettelagte avhør omkring det de har opplevd og fortalt om – uten foreldrenes samtykke.

– Mange barn forteller at de har hatt den beste dagen i sitt liv her hos oss. Dersom man ser det litt fra utsiden vil man forstå hvorfor de mener det. Hemmelighetene de forteller til oss som jobber her, er hemmeligheter de bærer på hver eneste dag. Den vonde følelsen sitter i kroppen, uavhengig av om de snakker om det som er vanskelig, eller ikke.

LES OGSÅ: Ett aksjeselskap er slått konkurs i Vestfold

Indreiten mener det beste man som voksen kan gjøre for et barn som kommer med små drypp eller hint om at ting er vondt og vanskelig, er å spørre.

– Vi voksne har lett for å avfeie barns historier. Dersom vi blir fortalt at «pappa var kjempesint på meg i går», må vi tørre å spørre barnet om hendelsen. I stedet for å konkludere med at barnets historie føyer seg inn i rekken av det som er å anse som normalt, kan vi utfordre ved å stille oppfølgingsspørsmål.

– Hvorfor var pappa sint? Hva følte du da?

Indreiten tror mørketallene for barn som opplever vonde ting i hjemmet fortsatt er store. Hun etterlyser bedre opplæring i å avdekke tidlige tegn på vold og misbruk blant lærere og barnehageansatte.  Enn så lenge gjør de ansatte ved Barnehuset det de kan for å dele kompetanse på området.

– Vi har besøkt høgskoler og universiteter og holdt foredrag om det arbeidet vi gjør. Det blir alltid godt mottatt. Jeg tror mange ønsker å lære mer om hvordan de kan hjelpe barn og unge, sier hun.

Hun oppfordrer til å ta direkte kontakt med Barnehuset for råd og veiledning, dersom du er usikker på hva du skal gjøre.