Prisen i været – har økt dobbelt så mye som inflasjonen

HØY PRISVEKST: Prisen på hvitosten Norvegia har økt med over 30 prosent hos billigkjedene siden 2013, mens inflasjonen har vært 16,2 prosent, viser Nettavisens prisdata og utregning. Landbruksvarer er beskyttet av importvernet - det hindrer konkurranse, innovasjon og produktutvikling, og gir lavere kostnadseffektivitet og høyere pris, påpeker førsteamanuensis Ivar Gaasland ved BI i Bergen.

HØY PRISVEKST: Prisen på hvitosten Norvegia har økt med over 30 prosent hos billigkjedene siden 2013, mens inflasjonen har vært 16,2 prosent, viser Nettavisens prisdata og utregning. Landbruksvarer er beskyttet av importvernet - det hindrer konkurranse, innovasjon og produktutvikling, og gir lavere kostnadseffektivitet og høyere pris, påpeker førsteamanuensis Ivar Gaasland ved BI i Bergen.

Noen matvarepriser har økt langt mer enn inflasjonen. Det er typisk for varer som er beskyttet mot konkurranse, hevder ekspert.

DEL

(Nettavisen) Ved å gå gjennom 3500 historiske matvarepriser har Nettavisens samarbeidspartner enhver.no sett på prisutviklingen for et utvalg matvarer fra 2013 til august 2019. Beregningene er basert på snittprisene fra billigkjedene Rema 1000, Coop Extra og Kiwi.

Konsumprisindeksen for samme periode er 16,2 prosent. Mange av matvarene som sjekket statistisk avviker sterkt fra dette.

Det er sentrale matvarer som har størst avvik fra konsumprisindeksen. Norvegia hvitost er hele 30,7 prosent dyrere nå enn i 2013. Laks fra frysedisken er 27 prosent dyrere, kjøttdeig (eget merke) er 23 prosent opp og lettmelk 21,9 prosent.

PRISER OG SPRIK: Tabellen viser utvalgte varer, hva de koster i dag og hva de ville kostet dersom prisene hadde fulgt inflasjonen (KPI = konsumprisindeksen). Den tredje kolonnen viser prisveksten siden 2013 - inflasjonen (KPI) er 16,2 prosent i perioden 2013 til august 2019.

PRISER OG SPRIK: Tabellen viser utvalgte varer, hva de koster i dag og hva de ville kostet dersom prisene hadde fulgt inflasjonen (KPI = konsumprisindeksen). Den tredje kolonnen viser prisveksten siden 2013 - inflasjonen (KPI) er 16,2 prosent i perioden 2013 til august 2019.

Noen produkter, som sjokoladepålegg, kaviar og pizzabunn, har nedsatte priser. Totalt er prisveksten lavere enn KPI, men vareutvalget er altfor lite til å si noe generelt om prisveksten for mat.

En SSB-rapport lagt fram fredag viser at prisen på mat har økt mye mer i Norge enn i nabolandene, og importvernet for kjøtt og melk for hovedskylda. Fra 2005 til 2016 steg norske matpriser i snitt 4,4 prosent per år. I 2017 og 2018 var prisveksten henholdsvis 0,7 og 1,7 prosent, viser SSB-undersøkelsen.

Ivar Gaasland, førsteamanuensis ved BI i Bergen, peker i samme retning når han kommenterer prisveksten Nettavisen dokumenterer her:

- Fravær av konkurranse

- Alt dette er jordbruksvarer. I dette markedet er det høy markedskonsentrasjon og lav produktivitetsutvikling på grunn av mangelen på konkurranse fra utenlandske aktører og et kostnadskrevende markedsreguleringssystem, sier Ivar Gaasland, førsteamanuensis ved BI i Bergen, til Nettavisen.

Importvernet bidrar til at det er mulig å sette høyere priser på melk og kjøtt enn dersom varene hadde vært mer konkurranseutsatt, og derfor kan distributørene Nortura og Tine presse prisene opp uten at det får store konsekvenser, hevder Gaasland.

- Historisk sett er det her få aktører i forhold til i konkurranseutsatt industri. Det har gitt svekket innovasjon, kostnadseffektivitet, svak produktutvikling, høye priser og høy produksjonskostnad per enhet.

Gaasland peker på at i produktområder det er åpnet opp for noe konkurranse, som yoghurt, har dette også utløst innovasjon og produktfornyelse hos Tine.

- Man må ikke nødvendigvis fjerne hele importvernet. Men hvis det var reell importkonkurranse, ville prisene gått ned og det ville i tillegg trigget innovasjon og produktutvikling og kostnadseffektivitet, sier Gaasland.

PRISER 2013-2019: Her er alle prisene sjekket av enhver.no over 6 år.

PRISER 2013-2019: Her er alle prisene sjekket av enhver.no over 6 år. Foto:

- Høyt trykk

- Vår bransje er preget av høyt kampanjetrykk, en rekke tilbud og en produktmiks som varierer over tid. Det er derfor vanskelig å se på enkeltvarer i et slikt langt perspektiv. Konkurransen er tøff og det er markedet som bestemmer prisene, og de siste tre årene har det ikke vært vekst i matvareprisene, sier Harald Kristiansen, kommunikasjonssjef i Coop Extra.

- Det sentrale er at prisen på mat stiger mindre enn Konsumprisindeksen samlet sett, sier Kristine Aakvaag Arvin, kommunikasjonssjef Kiwi.

- Forskjellene i prisutvikling mellom de ulike produktene skyldes primært kampanjer i markedet og råvareprisutvikling. Eksempelvis har laks hatt en voldsom prisøkning inn til oss, som følge av økt etterspørsel i verdensmarkedet. Den harde konkurransen på mat er årsaken til at matvareprisene øker mindre enn Konsumprisindeksen, sier hun.

Administrerende direktør i Rema 1000 i Norge AS, Trond Bentestuen, peker på økte priser inn.

- Prisutvikling på enkeltvarer henger ofte sammen med priskonkurranse, sesong og hvilke varer det er mye oppmerksomhet rundt. Når det kommer til laks, kjøttdeig og ost har noen leverandører økt prisene inn til oss, og da går også prisene opp i butikk. I Rema har vi fokus på å alltid ha lave priser, og appen vår Æ gir kunder som kjøper mye av de samme varene – som kjøttdeig og ost – lavere priser på de produktene.

Artikkeltags