– Friheten er alt

DRAMATISK FLUKT: Da Nhon Van Vo klatret om bord i det norske fartøyet «Lysekil», festet Aftenpostens fotograf Erik Berglund øyeblikket med sitt kamera. Fotografiet har sin naturlige plass på veggen i leiligheten til Vo og kona Van Ngoc Nguyen. Foto: Anne Charlotte Schjøll

DRAMATISK FLUKT: Da Nhon Van Vo klatret om bord i det norske fartøyet «Lysekil», festet Aftenpostens fotograf Erik Berglund øyeblikket med sitt kamera. Fotografiet har sin naturlige plass på veggen i leiligheten til Vo og kona Van Ngoc Nguyen. Foto: Anne Charlotte Schjøll Foto:

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

HORTEN: Båtflyktningen måtte i 1979 forlate sin gravide kone Nhon Van Vo for å få friheten. Tirsdag forteller han historien sin på NRK1.

DEL

 

Det var under særdeles dramatiske omstendigheter at Vo sommeren 1979 flyktet fra Vietnam.


Den spennende historien om Vo og Norge blir i kveld fortalt i NRK1-programmet «Det nye landet».

– En «ikke-person»

– Det var både politiske og religiøse årsaker til at jeg i 1979 fant det helt nødvendig å forlate Vietnam. Regimet hadde gjort meg til en «ikke-person» i hjemlandet mitt, og det fantes således ingen som helst fremtid for meg der, forteller Vo.
 

Ikke bare måtte han forlate hjemlandet sitt som båtflyktning, i tillegg måtte han også forlate sine gravide kone, Van Ngoc Nguyen, i Vietnam. Hele fem år skulle gå før han atter fikk se henne igjen. Og naturlig nok kom han til en datter som ikke kjente ham.
 

Da han flyktet sammen med 67 andre personer i en 33 fot stor båt, gikk det hele fem dager før de til slutt ble plukket opp på havet av den norske tankeren «Lysekil».

Pirater

– Da hadde vi for lengst sluppet opp for vann og proviant. Heldigvis regnet det litt om natten slik at vi på den måten fikk samlet opp litt vann. Vi var i konstant fare for å bli oppdaget av politiet. Pirater utgjorde også en trussel. Da vi først fikk se den norske båten, trodde vi det var et piratskip, og forsøkte å flykte fra den. Heldigvis viste det seg ikke å være tilfelle, smiler Vo i dag.


Etter to måneder i en flyktningleir i Singapore, ankom Vo i oktober 1979 i Bergen. Helt alene i et land på den andre siden av kloden.


Han lærte seg fort språket, og i 1982 flyttet han til Trondheim for å begynne på sivilingeniørstudiet på daværende NTH.
 

Etter åtte år i Trondheim, ble det retur til Bergen. I 2000 kom han og familien (nå med tre døtre) til Tønsberg. Etter to år på Eik, gikk turen litt nordover, til Horten.
 

Her har de bodd siden. I dag jobber Vo som førsteamanuensis ved høyskolen på Bakkenteigen.
 

– Nå kan jeg si at jeg har to hjemland. Både Vietnam og Norge er mine hjemland, sier han til Tønsbergs Blad.
 

– Drømmen er selvfølgelig å kunne flytte tilbake. Men det er nok dessverre fortsatt rimelig urealistisk, mener Vo.
 

For ham handler alt om frihet.
 

– For meg er frihet det viktigste. Er jeg først fri, kan jeg befinne meg hvor som helst, sier Vo.

Artikkeltags