Hunden Basso får lavkarbodiett

EN FAMILIE; EN LIVSSTIL: Mia (8) hjelper ofte mamma Janicke Kittilsen med middagen. Hele familien Kittilsen, som i tillegg til jentene består av pappa Snorre og storebror Sander, spiser lavkarbo-mat. Det har de fått mye igjen for, både av energi og helse, mener de.

EN FAMILIE; EN LIVSSTIL: Mia (8) hjelper ofte mamma Janicke Kittilsen med middagen. Hele familien Kittilsen, som i tillegg til jentene består av pappa Snorre og storebror Sander, spiser lavkarbo-mat. Det har de fått mye igjen for, både av energi og helse, mener de.

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

TJØME: Familien Kittilsen på Tjøme har tapt både kilo og sure miner på å kutte karbohydrater. Og hunden Basso er kvitt forstoppelsen.

DEL

– Vi hadde prøvd mange slankekurer, vi. Til slutt ga jeg opp å slanke meg, og tenkte at jeg bare måtte godta at jeg var stor, sier Janicke Kittilsen.

Hun kikker bort på mannen i sofaen, Snorre. For noen år siden var han en røslig kar på nærmere 130 kilo. Den gangen klarte han ikke stå og knyte skolissene sine, han måtte sitte. I dag er det to normalvektige, slanke mennesker som sitter i hver sin sofa. Han spiller håndball på Tjøme og trener flere dager i uka. Hun løper regelmessig. Middagen som ligger på kjøkkenet og venter på å bli tilberedt, består av fisk, blomkål og brokkoli, samt smør og egg. Poteter, ris, pasta og brød har de kuttet helt ut.

– Man kan være sukkeravhengig uten å spise masse sukker. Vi drakk pepsi max og spiste potetgull, og spiste ikke spesielt mye sukker. Men potetgull og brød er karbohydrater som blir til sukker i kroppen, og det gjør at blodsukkeret gjør et hopp, sier Janicke Kittilsen.

Her er hun på kollisjonskurs med myndighetenes kostholdsråd og ernæringsrådgiver Ida Synnøve Grini ved matforskningsinstituttet Nofima.

– Det er ikke poteter som har gjort Norge overvektig. Myndighetenes kostholdsråd oppfordrer oss til å spise mer av karbohydrater som gir en langsom blodsukkerstigning og mindre av dem som gir oss en rask blodsukkerstigning, som sukker. Vi trenger næringsstoffene fra korn, som blant annet gir kostfiber, sier Grini, som også er kritisk til lavkarbokostens høye innhold av fett og protein.

– Det å fordøye så mye protein sliter på nyrene. Økt inntak av mettet fett kan gi økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Kostholdsrådene fra myndighetene er kanskje litt kjedelige, men de er godt dokumenterte. Studier viser også at vektnedgangen er lik over tid om du går på en ekstrem diett eller en Grethe Roede-diett, sier hun.

Sophie Hexeberg ved Dr. Hexebergs klinikk har skrevet flere bøker om fordelene med lavkarbokost. Hun taler myndighetenes kostholdsråd midt imot.

– Dersom vi hadde vært avhengige av korn og poteter for å være friske hadde det ikke vært mennesker på jorda i dag. Korn ble introdusert i Norge for cirka 5000 år siden, og er derfor moderne mat, mat vi ikke er genetisk tilpasset til å spise. Lavkarbo har blitt populært fordi folk føler seg bedre med denne kosten, sier hun.

Janicke Kittilsen fra Tjøme er en av dem som føler seg bedre. Nå blogger hun regelmessig om maten hun og resten av familien spiser. På bloggen sunnfamilie.net legger hun ut oppskrifter, tips og erfaringer hun gjør seg. Og denne høsten tilbyr hun og faren kurs om lavkarbomat.

– Han tar seg av det teoretiske, og jeg det praktiske. Jeg kommer blant annet til å vise noen oppskrifter, sier hun.

Kuttet ut insulin

For det var med faren til Janicke det hele begynte. Han har vært plaget av diabetes og overvekt, og hadde nylig gjennomført en bypassoperasjon. For halvannet år siden ringte han Janicke, og var begeistret.

– Han fortalte at han hadde kuttet ut insulinsprøytene, og at han hadde gått ned flere kilo bare på en uke. Han følte virkelig at lavkarbomaten var rett medisin for ham, forteller Janicke.

Farens begeistring smittet over på Janicke og Snorre, så de bestemte seg for å prøve det samme.

– I begynnelsen gikk det litt tregt. Kiloene raste av, men kostholdet føltes litt ensformig. Det første året var det bare oss to som spiste sånn, og vi hadde noen skikkelige sprekker. Men så begynte jeg å søke litt på nettet etter oppskrifter. Da jeg begynte å blogge om det gikk det bedre. Bloggen min har jo nesten blitt en matblogg, sier Janicke.

Men ikke bare en matblogg. Dette skrev Janicke på bloggen sin tidligere denne uka.

«I dag er jeg ei superlykkelig jente» Om noen hadde fortalt meg at jeg skulle klare å gjennomføre Oslo halvmaraton for 6 mnd siden, hadde jeg trodd det var en spøk. Jeg hadde heller aldri trodd jeg skulle løpe gjennom Oslo sentrum i løpetights. hehe.»

LES OGSÅ: Mugnet ikke etter syv måneder på benken

Fire mennesker og en hund

Hele husstanden i Korsholmveien på Tjøme går på lavkarbomat. To voksne, to barn og en hund. Sander på 13 synes at han har fått mer energi. Åtte år gamle Mia, som er familiens godtegris, har mye mindre lyst på godteri enn hun hadde før.
Og Basso, familiehunden, er kvitt forstoppelsen, etter at han begynte å få kjøttdeig og middagsrester i stedet for hundemat.

Ernæringsrådgiver Ida Synnøve Grini er kritisk til at hele familien spiser lavkarbomat.

– Jeg synes at sunne, normalvektige barn skal slippe å forholde seg til alt de bør eller ikke bør spise. Mat er sosialt, og et måltid skal gi glede og fellesskap. Da skal ikke barna sitte og tenke på hva som er nei-mat, verken til hverdag eller fest, sier Grini.

Hun kaller det et sjansespill å gi barna fett i stedet for karbohydrater.

– Myndighetenes anbefaling er at en prøver å erstatte det mettede fettet med umettet fett ved å øke inntaket av fullkornprodukter, frukt og grønnsaker. Vi kjenner ikke til langtidsvirkningene av lavkarbokosten, sier hun.

Janicke er uenig.

– Jeg har lest mye om det, jeg tror denne måten å spise på er bra for barna også. Men det er klart, hvis de er borte i bursdag, så spiser de det de får der. Men vi pleier å si til dem at de ikke trenger å spise så fryktelig mye av kaker og godterier, sier Janicke.

Mia var i bursdag forleden, og da kom hun hjem med noe av godteriet sitt, hun orket ikke alt.

– Det hadde ikke vært deg for et år siden. Da hadde godteposen vært borte på kort tid, sier Snorre.

Sophie Hexeberg synes det er helt fint at hele familien spiser det samme. Hun synes ikke man trenger å kalle det «neimat».

– Det er denne kosten vi er tilpasset til å spise. Man trenger ikke være redd for at barna ikke får nok karbohydrater – de får det hos naboen, i barnehagen, hos venner og så videre, mener hun.

Lavkarbodietten i familien Kittilsen består av kjøtt eller fisk, mye grønnsaker og mye fett og protein. Poenget er at fettet skal erstatte karbohydratene.
Med å redusere inntaket av karbohydrater, mener familien at de har fått mer energi og jevnere appetitt.

– Jeg er ikke sulten eller fysen hele tiden, som jeg var før, sier Janicke.

I dag synes hun ikke det er spesielt vanskelig eller utfordrende å finne fram til de gode lavkarbo-alternativene.

– Vi spiser mye salat, sier Janicke

– Og sånn blomkålpuré. Det er godt, sier Mia på åtte år.

– Smørsauser og rømmedressinger bruker vi mye. Det er viktig å få i seg nok fett, sier Janicke.

– Og vi spiser mye egg. Eggerøre, eggeomelett, eller kokt egg. Eggerøre og gravlaks, det liker ungene å ha med seg i matboksen. Jeg speiler meg gjerne noen egg når jeg kommer sulten fra trening, sier Snorre.

Både Janicke og Snorre raste ned i vekt i begynnelsen, nå har det stoppet opp.

– Men nå koser vi oss mer. Dette har blitt til en livsstil, ikke en slankekur, sier Janicke, som selv mener hun har fått bedre humør.

LES OGSÅ: – Holdt på å le meg i hjel da jeg så den

Lager mer mat enn før

Janicke reiser seg fra sofaen og begynner på middagen. Mens hun setter på stekepannen og skiller eggene til sausen, mater datteren foodprocessoren med blomkål og brokkoli. Det skal bli til det de kaller blomkålris. Når blomkålen og brokkolien er ferdig revet, skal den forvelles.

– Pleier du å hjelpe til med middagen?

– Ja, jeg gjør egentlig det, sier Mia fornøyd, mens hun putter blomkålbukettene ned i maskinen. Så kaster hun et blikk bort på moren:

– Men jeg klarer ikke skille eggeplommer, da. Det må mamma gjøre.

Og det er akkurat det mamma Janicke holder på med. Eggeplommene skal brukes til sausen.

– Eggehvitene bruker jeg til å lage mandelkjeks. Jeg blander eggehviten med mandelmel og steker dem i ovnen. Det blir godt til ost og kjeks, sier hun.

Snorre og Janicke mener at de ikke bruker noe særlig mer penger på mat i dag enn tidligere, selv om kokosolje, mandelmel og mengder av grønnsaker har funnet veien til kjøkkenet deres.

– Vi kjøper ikke brus lenger, ikke potetgull eller godteri. Og vi kjøper ikke en kjapp pizza eller en burger. Derimot lager vi mer mat nå enn før. Så vi bruker nok mer penger på selve maten, men samlet sett bruker vi nok det samme, tror Snorre.

Janicke er kokken i huset, og har alltid likt å lage mat. Hun mener det ikke er spesielt arbeidskrevende å lage lavkarbomat.

– Det blir en vane, og nå har jeg funnet fram til flere oppskrifter og flere løsninger, sier hun.

LES OGSÅ: Rekordmange blir 100 i Vestfold

Må være bevisste

– Det at de spiser mye grønnsaker viser at de har et bevisst forhold til kosthold. Noen lavkarbo-dietter kutter ut grønnsaker også, sier ernæringsrådgiver Ida Synnøve Grini.

– Befolkningen blir stadig tykkere. Kan det være at vi med fordel kan kutte antallet brødskiver eller poteter?

– Nei, jeg tror ikke det er der vi skal kutte. Potetforbruket vårt har gått kraftig ned, samtidig som vekta har gått opp. I dag er det sånn at vi ikke klarer å forbrenne så mye som vi spiser, fordi vi sitter så mye stille. Det er derfor vi blir overvektige. Dessuten er maten mye mer tilgjengelig i dag enn den var tidligere. Vi må være mye mer bevisste i forhold til mat i dag enn tidligere, men det er ikke de karbohydratene som gir oss en langsom blodsukkerstigning, som grove kornprodukter, man burde kutte ut, sier hun.

Hun mener at en lavkarbodiett kan være en av flere måter å gå ned i vekt på.

– Men på lang sikt, når vektreduksjonen er oppnådd, da er det kostrådene fra myndighetene jeg vil anbefale. Da er du sikker på at du får i deg nok næringsstoffer for å forebygge sykdom, sier hun.

Artikkeltags