Jakobs fordommer TB

Jakobs fordommer TB Foto:

– Fordommene kostet meg vennene

Det er mange misforståelser rundt psykisk helse. Det har Veronica (24) fått føle på.
BjøRnar K. Bekkevard
Av
Publisert
DEL
Det er mange misforståelser rundt psykisk helse. Det har Veronica (24) fått føle på.

Jeg synes psykisk sykdom er vanskelig å forstå. Jeg er nedfor til tider, men jeg går da ikke i kjelleren i ukevis. Jeg er redd av og til, men jeg går ikke med en konstant frykt i brystet.

Følg Jakobs fordommer på Facebook!

Jeg kan ta meg sammen. Så hvorfor kan ikke en psykisk syk person gjøre det samme?

Veronica Kårvatn Johansen (24) fra Horten er diagnostisert med angst og depresjon.

– Er det ikke bare å ta seg sammen?

– Dette er et spørsmål fra en som ikke forstår. Hvis jeg kunne tatt meg sammen, hadde jeg gjort det. Når man er syk, så vil man bli frisk. Mange har stilt spørsmålet, og det gjør like vondt hver gang, sier Veronica.

– Men er du egentlig syk, du ser jo helt frisk ut?

– Det er det som gjør det så vanskelig å være psykisk syk, det er ingen som ser det. Hvis jeg hadde sittet her med gips på beinet, hadde jeg aldri fått det spørsmålet. Jeg hater å bli spurt om dette, sier hun.

Angst for å kaste opp

IKKE SANT: Veronica Kårvatn Johansen har blitt anklaget for å være oppmerksomhetssyk. – "Et dårlig menneske", kalte de meg, sier hun.

IKKE SANT: Veronica Kårvatn Johansen har blitt anklaget for å være oppmerksomhetssyk. – "Et dårlig menneske", kalte de meg, sier hun. Foto:

De fleste forbinder angst med redselen for sosiale situasjoner. Veronica har emetofobi – sykelig angst for å kaste opp. Å spise med venner er umulig. Å være sosial er ikke lett. Angst og stress lammer henne, hun sier hun føler seg fanget av frykt. Hun behøver folk rundt seg.

De forsto ikke hva det innebar å være psykisk syk. De trodde jeg ville ha oppmerksomhet.

Veronica Kårvatn Johnsen

– Bruker du sykdommen for å få oppmerksomhet fra andre?

Veronica rister på hodet. Hun ville ikke ha oppmerksomhet, hun ønsket forståelse. Men vennene vendte henne ryggen som en følge av sykdommen.

– De forsto ikke hva det innebar å være psykisk syk. De trodde jeg ville ha oppmerksomhet. «Et dårlig menneske», kalte de meg.

Da hun var 21 år flyttet Veronica hjem til moren sin. Hun måtte ha hjelp til alt. Hun kom i kontakt med den psykiatriske avdelingen Hus 4 i Holmestrand.

– Ble du tvangsinnlagt med tvangstrøye og hele pakka?

– Overhodet ikke. Jeg ville ha hjelp, men det var en vanskelig periode, sier hun.

Den psykiatriske avdelingen ga Veronica hjelpen hun trengte.

– De lærte meg ting for å holde angsten på avstand. De utrustet meg med et slags mentalt skjold for å beskytte meg mot sykdommen. Hvis ikke jeg hadde fått denne utrustningen hadde jeg ikke overlevd.

Reddet av kjærligheten

Da ting var på sitt mørkeste dukket et glimt av håp opp i Veronicas liv: En jente. Veronica ble forelsket.

– Hun kom, og snudde alt på hodet. Hun var annerledes. Hun forsto, sier Veronica.

Hun viser meg armen sin. Der har hun en liten tatovering; et navn skrevet i snirklet skrift.

– Vi er ikke sammen lenger, men hun vil alltid være viktig for meg. Tatoveringen minner meg om at jeg kan holde angsten og depresjonen i sjakk, sier Veronica.

– Så du er bedre i dag?

– Jeg er bedre, men ikke frisk. Jeg jobber ikke.

– Å nei, så du er lat?

– Nei. Jeg er faktisk veldig pliktoppfyllende og har store forventninger til meg selv. Men jeg kjenner meg selv godt. Jeg kan bli satt langt tilbake hvis jeg går ut i jobb uten å være helt klar.

– Så du går på NAV?

– NAV har vært veldig avgjørende for meg. De tilrettelegger slik at jeg kan bli frisk. Samtidig så gjør de det mye lettere økonomisk for familien min. Vi hadde ikke greid oss uten. Jeg har mye å takke NAV for, sier Veronica. 

Men hva tenker folk på gata om NAV?

Saken fortsetter etter videoen:

 

Hva skal venner gjøre?

Vi har hatt en god samtale. Jeg lurer likevel på en siste ting.

– Hvorfor vil du i media når du ikke vil ha oppmerksomhet?

– Jeg er åpen med sykdommen min slik at fordommene mot den skal bli bekjempet. Slik at misforståelsene skal bli oppklart og for at ingen i min situasjon skal føle seg alene.

Veronica Kårvatn Johansen og jeg gir hverandre klem. Jeg synes hun er sterk og modig. Fordommene mine var ikke nye for Veronica. Hun hadde møtt dem før. Hun hadde møtt dem gang på gang. Hun hadde mistet venner på grunn av dem. Jeg greier ikke å unngå spørsmålet: Kunne jeg ha gjort det samme mot en av mine venner?

Å arbeide med psykiske lidelser krever lydhørhet, tid og engasjement.

Henning Huneide, spesialist i psykiatri
– Det at psykisk helse er selvpåskyldt er den farligste fordommen

Henning Huneide er spesialist i psykiatri, overlege ved Sykehuset i Vestfold, Klinikk Psykisk helse og Rusbehandling.

– Hva er god psykisk helse?

– WHO definerer god psykisk helse som «en tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stress-situasjoner i livet, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og er i stand til å bidra ovenfor andre og samfunnet».

– Hva er angst?

– Forenklet sagt kan det sies at det er en alarmberedskap som settes i gang der det strengt tatt ikke er nødvendig. For enkelte blir denne nervøsiteten mer lammende enn skjerpende, og dette kan innskrenke livet i stor grad. Noen har en mer følsomt beredskap som gjør dem et lettere offer for angsten.

– Hva er depresjon?

– Det kan oppleves som en svært hemmende tilstand. Som en dødens forgård hvor normale funksjoner svinner hen så som appetitt, søvn, humør og livslyst. Man kjenner gledesløshet og manglende initiativ og somme tider kan angstens lunefulle vesen også hjemsøke en. Man kan isolere seg fra andre og tro at man er til bry. Tanker om liv og død og at alt håp er ute kan også dukke opp. I uttalte tilfeller vil man få et forvrengt syn på verden og falle inn i en psykose.

– Hvem sliter mest med psykisk uhelse?

– Det finnes flere faktorer som fremmer og atter andre som hemmer psykisk helse. Genetisk sårbarhet (vårt medfødte arvemateriale), oppvekstvilkår og livshendelser, sosiale og økonomiske forhold, samt helserelaterte forhold som somatisk sykdom og kronisk smerte utgjør muligens de mest sentrale risikofaktorene. Psykiske lidelser finnes i alle samfunnslag og aldre.

– Hvordan jobber man med psykisk psyke?

– Å arbeide med psykiske lidelser krever lydhørhet, tid og engasjement. Noen ganger kan et par konsultasjoner være nok for at man føler seg bedre og at trenden snur, andre ganger kan det være snakk om arbeid over år.

Frykten for å bli avvist kan medvirke til at vi tillater oss å stenge andre ute i kulden

Henning Huneide, spesialist i psykiatri

– Hvilke tilbud er tilgjengelig?

– Fastlegene gjør en uvurderlig innsats. Helsesøstre, PPT og barnevernet likeså. BUPA og DPS har polikliniske tilbud. Dette kan omfatte både individualterapi og gruppeterapi. Ved mer akutte lidelser kan legevakten eller fastlegen kontaktes og man kan bli henvist til en akutt vurdering eller innleggelse. Enkelte har behov for medisiner. Det finnes også privatpraktiserende psykologer og psykiatere i de fleste byer.

– Hvilke fordommer knyttet til psykisk helse synes du er verst?

– At det er ens egen skyld og at man ikke blir trodd på sitt strev og sin smerte. Da er det viktig å ha in mente at «ingen har noe som ikke alle har litt av». Dette sier noe om at vi er alle mennesker laget av det samme råstoffet. At vi alle er sårbare og bærer på savn, lengsler, håp og redsel gjennom livet. Kan hende er vi alle i bunn og grunn alene, men at vi ved å forstille oss og forsøke å tilnærme oss en norm kan føle en viss linding, men kanskje tape vår egenart. Frykten for å bli avvist kan medvirke til at vi tillater oss å stenge andre ute i kulden.

– Hvordan kan vi bryte disse fordommene?

– Ved mot. Åpenhet. Nysgjerrighet. Dette vil kunne gjøre det lettere for andre i samme situasjon å stå fram med det man strever med.

LES OGSÅ: Denne sommeren setter Tønsberg Blad fordommer på dagsorden

Dette er «Jakobs fordommer»:

Jakob Semb Aasmundsen har sammen med journalist og fotograf Bjørnar K. Bekkevard sommeren 2015 utfordret sine egne og samfunnets fordommer gjennom ti avsnitt i Tønsbergs Blad og på tb.no.

Temaene du har kunnet lese om er blant annet kropp, tro, psykiatri, rus og innvandring. Les alle artiklene her.

Artikkeltags