«Laaang skitur med gode venner, nybakte boller og glade barn»

Man rapporterer ikke hva som helst fra sitt eget liv i statusfeltet på Facebook.

Man rapporterer ikke hva som helst fra sitt eget liv i statusfeltet på Facebook.

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

TØNSBERG: Har du en følelse av at alle dine bekjentskaper trener, baker, er hypersosiale og ellers til enhver tid lever usedvanlig vellykkede liv?

DEL

Å lese andres statusoppdateringer på Facebook, kan ofte få ens eget liv til å framstå i et heller grått lys.

Fantastiske løyper, herlige ferier, blide barn og lykkelige forhold. Slik er det moderne livets gang – på Facebook. Å publisere sannheten om ettermiddagen du hylte og skrek til barna så du ble hes, valgte sofaen framfor treningssenteret og alvorlig vurderte tanken om skilsmisse, er et alternativ de fleste vegrer seg for.

Hvorfor er det slik?

Identitetsskapende prosjekt

I boken «Hvem er jeg? Narcissisme og personlighed i det senmoderne samfund», skriver førsteamanuensis i psykologi på Københavns Universitet, Lars Lundmann Jensen, at de evig positive oppdateringene er en del av vårt identitetsskapende prosjekt, ifølge forskning.no.

Identiteten er i vår tid ikke medfødt, men noe vi selv definerer – også på Facebook.

LES OGSÅ: Slik blir din nye Facebook-profil

– Statusoppdateringene våre på Facebook handler i høy grad om å skape en identitet og få anerkjennelse for den vi er. Vi vil i høyere grad anerkjennes for det positive enn det negative. Det betyr til gjengjeld at folk med lav selvtillit vil føle at alle andre har det bedre enn dem selv, sier Jensen til forskning.no.

Han mener det blir et våpenkappløp, fordi suksessoppdateringene gjør at vi selv må melde om hvor bra vi har det.

Konvensjoner styrer

Ida Aalen leverte i fjor sin masteroppgave ved NTNU om forskning på Facebook fra 2007 til 2011, der hun oppsummerte funnene fra cirka 200 artikler. Aalen, som jobber som interaksjonsdesigner hos Netlife Research, mener «suksesstatusene» ikke nødvendigvis betyr at vi skal vise for all verden hvor vellykkede vi er.

– De fleste har flere typer venner på Facebook, både nære og dem man ikke kjenner så godt. Det er ofte de vennene som er litt fjerne, som man oppfatter at skryter. Når det er folk man kjenner veldig godt som legger ut oppdateringer, så synes man i større grad det er greit, sier Aalen til tb.no.

LES OGSÅ: Politiet vil varetektsfengsle Facebook-oppdaterer

Hun mener konvensjoner styrer hvordan man kommuniserer på Facebook.

– Det man skriver om i statusfeltet, er gjerne trivielle ting, det man snakker om ellers også. Treffer du noen på gata, snakker man gjerne om været, spør den andre hva den gjør. Funksjonen er å opprettholde relasjoner og bånd til andre mennesker. Slik er det også på Facebook. Det er ikke alltid så viktig hva man sier. Når man trykker på «liker», kommenterer eller gratulerer med dagen, er det en måte å knytte bånd på.

Felles multiplum

Dessuten skal ifølge Aalen det man legger ut være spiselig for alle.

– Når du er venn med nevøen din på 12 år, bestemor, sjefen og klassekameraten fra barneskolen, blir det et slags minste felles multiplum. Da skriver man gjerne om skiturene, de søte barna, bollene man har bakt. Det skal ikke være kontroversielt. Det blir feil å snakke om negative ting. Her, som i mange andre sammenhenger, vil man ikke presse problemene sine på andre.

At man lett kan føle seg mislykket i møte med Facebook-vellykketheten, mener Aalen gjenspeiler en generell tendens vi har til å overvurdere hvor bra alle andre har det.

LES OGSÅ: Denne tar over for mobilen

– Kanskje en person forteller om én hyggelig ting som har skjedd i løpet av en uke, mens han/hun har hatt det kjipt resten av uka. Da er det jo bare den ene tingen som blir synlig for omverdenen.

Bruker Facebook ulikt

Når det gjelder identitetsskaping, minner Aalen om at det er flere ting enn statusoppdateringen som bidrar til det.

– Det kan være bilder man legger ut, hva man skriver på veggen hos andre, bøker og filmer man liker.

Folk bruker også Facebook på ulike måter.

– Det er bevist at folk med narsissistiske trekk oppdaterer oftere, har flere venner, «skryter» i større grad, og generelt er mer synlige. Alle har noen av de vennene. Mens de aller fleste har en ganske stor grad av selvsensur, sier hun.

LES OGSÅ: TB-leserne tar kaka

Også mellom kjønn og aldre finner man ulikheter.

– Kvinner bruker Facebook mer enn menn. De er mer aktive og kommuniserer mer. Det kjenner vi igjen fra andre sammenhenger også: Kvinner har gjerne et større nettverk enn menn. For ungdommer er Facebook det grunnleggende kommunikasjonsmiddelet. Det er forventet at de er pålogget hele tiden. For voksne derimot, fungerer Facebook mer som en avslapningsaktivitet, der man er innimellom. De eldre begynner gjerne for å være i kontakt med ungene. Så kommer det flere til i deres aldersgruppe som man blir venner med.

Forskning i vekst

Aalen forteller at forskningen på sosiale medier, naturlig nok, er i sterk vekst.

– I den perioden jeg undersøkte, fra 2007-2011, doblet forskningen seg for hvert år. Det er viktig forskning, fordi det dreier seg om grunnleggende kommunikasjonsmidler, som ennå ikke er regulert. Tenk bare på alle lovene og retningslinjene som gjelder for post og teletrafikk. For å utvikle lover og retningslinjer for eksempel for elever og arbeidstakere i forhold til sosiale medier, er det viktig å ha et grunnlag i forskning, avslutter hun.

Les flere nyheter på tb.no:

Kvinne (38) gikk amok på Nav-kontor

Bilbrann på E18

Bilister måtte redde folk fra å bli påkjørt av toget

Foreldre mobber hverandres døtre til gråt

Artikkeltags