Havebyen skaper trøbbel på Teie

TEIES PLACE DE L'ÉTOILE: – Dette er som «Stjerneplassen» i Paris, sier Connie Didriksen om krysset Smidsrødveien, Parkveien, Øgårdsveien og Gimleveien. Krysset med eiketreet ble kalt «Eika» i reguleringsplanen «Nøtterø haveby», og ble bygget  som en rundkjøring med statselige villaer vendt mot sirkelen .

TEIES PLACE DE L'ÉTOILE: – Dette er som «Stjerneplassen» i Paris, sier Connie Didriksen om krysset Smidsrødveien, Parkveien, Øgårdsveien og Gimleveien. Krysset med eiketreet ble kalt «Eika» i reguleringsplanen «Nøtterø haveby», og ble bygget som en rundkjøring med statselige villaer vendt mot sirkelen . Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Nøtterø Haveby på Teie er merket som hensynsone i kommuneplanen og ført opp i Riksantikvarens NB!-liste, men det er delte meninger om hva som er god bevaring.

DEL

– Å sette opp blokker er ingen naturlig fortetting av havebyen. Vi kan ikke fylle opp med hus som står tett som hagl, og vi kan heller ikke bygge i seks etasjer.

Se flere bilder av havebyen her!

Connie Didriksen, i Fortidsminneforeningen i Vestfold vifter med vantene når hun snakker om byggeplanene for Teie sentrum. Det er en selvfølge for henne, men det politiske flertallet på Nøtterøy har bestemt noe annet.

LES OGSÅ: – Jeg ville så gjerne være hvit

Vant pris

– Det kan godt bygges, men nybyggene må følge form, volum og størrelsen på det som allerede er her. De som tillater bygging må ta hensyn til miljøet, kommuneplanen og havebyens idé. Vi må ikke ende opp med å få trange sjakter her.

Hun går nedover Øgårdsveien, har nettopp parkert den røde «bobla», hun har hatt som følgesvenn i 40 år, på Teie torv.

Arkitekt Kristofer Lange tegnet reguleringsplanen for Nøterø haveby for hundre år siden. Kommuneingeniør Arthur Røed ferdigstilte planen.

Arkitekt Kristofer Lange tegnet reguleringsplanen for Nøterø haveby for hundre år siden. Kommuneingeniør Arthur Røed ferdigstilte planen. Foto:

– Se på de vakre pilasterne, sier hun og peker på veggpilarene på en av de staselige villaene.

Hun stopper, peker på vinduer, mansardtak, snakker på inn- og utpust om området nord på Nøtterøy. Der hjemvendte hvalskyttere og bemidlede skipsredere bosatte seg etter å ha tjent gode penger på sjøen.

Didriksen har studert reguleringsplaner i kunsthistorie mellomfag. Den som i sin tid ble tegnet for Teie var et kunstverk i seg selv.

LES OGSÅ: - Det er klart det blir enkelte utfordringer når vi ønsker å bygge på Teie

I 1919 malte arkitekt Kristofer Lange (1886-1977) en helhetlig plan for deler av Nøtterøy og Tønsberg. Reguleringsplanen, som ble kalt «Sagagrund», omfattet Teie og området over til Gunnarsbø. Det er Teie-delen av planen som ble kalt «Nøterø haveby», den ble ferdigstilt av kommuneingeniør Arthur Røed i Nøtterøy kommune.

Planen er utformet etter havebyideen til britiske Ebenezer Howard (1850-1928).

Akvarellen ble stilt ut på Den internasjonale utstillingen for stadsbygnadsplaner i Göteborg i 1923, der den fikk førstepris.

– Jeg kontaktet Tønsberg kommune for å se originalen av den delen som var tegnet for Tønsberg, men fikk beskjed om at den hadde ligget på et kott og nå er den kastet, sier Didriksen.

U-FORMET: Nøtterøy kommune har bestemt at det kun er hovedhuset av det karakteristiske u-formede bygget, som skal bevares. Veggen mellom hovedhuset og den ene fløyen er fjernet, men skolegården var i sin tid inngjerdet som en hestesko med utsikt over grøntområder. Fra skolebygningen kunne man se sjøen.

U-FORMET: Nøtterøy kommune har bestemt at det kun er hovedhuset av det karakteristiske u-formede bygget, som skal bevares. Veggen mellom hovedhuset og den ene fløyen er fjernet, men skolegården var i sin tid inngjerdet som en hestesko med utsikt over grøntområder. Fra skolebygningen kunne man se sjøen. Foto:

De som har hørt henne snakke om arkitekturen i byen, om forvaltning av fortidsminner, bevaring av bygninger og om å ta hensyn til havebyen, vet at hun er engasjert. Hun har skrevet utallige debattinnlegg, leserbrev og artikler for tidsskrift og aviser, og legger ikke skjul på at hun er frustrert over at det ikke settes av nok penger til å vedlikeholde kommunale bygg.

LES OGSÅ: Vil rive dette trehuset for å bygge blokk med 30 leiligheter

Nøtterøys første skolekjøkken

– Bare se på Grindløkken skole. Da den ble bygget tronet den som et gyllent Soria Moria-slott med utsikt over den grønne parken og ned til sjøen. Nå lar de bygningen forfalle,  sier hun og slår ut med armene.

Den gulmalte skolen fra 1929 er bygget med en hovedbygning på to etasjer og med lavere sidefløyer, formet som en hestesko.

– Her lå øyas første skolekjøkken. Hele havebyens idé om lys, sol, sunnhet, selvberging og fysisk aktivitet er samlet her.

I 40 år underviste Didriksen elever på Nøtterøy, av disse 25 år på Grindløkken skole. I 2012 ble den lagt ned.

– Det skal så lite til. Tenk om de fremdeles kunne rendyrket det fine som er her, men viljen er ikke der, sier hun som et spark mot de siste uttalelsene fra leder Bjørn Kåre Sevik (FrP) i Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk.

«Hvis vi legger for mye begrensninger på utbyggerne, er det ingen som vil bygge til slutt», uttalte Sevik i Tønsbergs Blad i forrige uke.

– Det politiske flertallet lar utbyggerne få gjør hva de vil. Det er helt forferdelig, sier Didriksen.

Hun tar gladelig imot innspill som det  Tone Lind Jørgensen kom med i forrige uke der hun oppfordret politikerne i Nøtterøy kommune til å bevare Teies egenart.

FEBRUAR 2014: «Det blå huset» rives. I dag er det parkeringsplass for Rema 1000 på Teie. Huset var innenfor området som er oppført på Riksantikvarens NB!-liste. Det er delte meninger om hva som er god bevaring av Nøtterø haveby.

FEBRUAR 2014: «Det blå huset» rives. I dag er det parkeringsplass for Rema 1000 på Teie. Huset var innenfor området som er oppført på Riksantikvarens NB!-liste. Det er delte meninger om hva som er god bevaring av Nøtterø haveby. Foto:

– Bygningene i havebyen samsvarer  med hverandre, dette er bevaringsverdig. Det har politikerne selv vedtatt, senest i 2015. Men de vedtar jo noe i det ene øyeblikket og noe annet i det andre, sier Didriksen.

I 2014 ble et av de første husene ved torvet, «Det blå huset» i mansard-stil, revet fordi Rema 1000 ønsket å utvide.

– Se rundt deg. Det er ingen av husene her som er på seks etasjer. Bygger de kolosser midt i havebyen, dummer de seg skikkelig ut. Det er virkelig helt håpløst hvis kommunen tillater noe sånt, sier Connie Didriksen.

LES OGSÅ: Tone frykter havebyen ender opp som en drabantby

På Riksantikvarens NB!-liste

Mye takket være sel- og hvalfangst hadde det vært økonomisk vekst i Tønsberg. Byggingen av veiene, husene og alleene i Nøterø haveby startet på begynnelsen av 1920-tallet, men det ble ikke først og fremst et rekreasjonssted for arbeidere som levde tett i byen og som skulle få ren luft, lys og uterom.

Se havebybildene her

Det var velstående skipsredere, sjøfolk, hvalfangere og funksjonærer med solid økonomi, som bygde seg store, flotte villaer. Hjørnetomtene var de mest attraktive og ble bygget først, i nyklassisistisk stil, fornorsket ved å bruke tre som byggemateriale.

TEIE FØR KRIGEN: Historisk bilde av Teie veidele, tatt fra luften. Bildet er tatt ca 1938/1939. Legg merke til de flotte alleene av trær.

TEIE FØR KRIGEN: Historisk bilde av Teie veidele, tatt fra luften. Bildet er tatt ca 1938/1939. Legg merke til de flotte alleene av trær. Foto:

Kvartalene er utformet etter landskapets kurver, ikke anlagt som tradisjonelt rutemønster. Husene skulle plasseres på en akse i lik avstand fra veien. Det var soner for handel på torvet, rekreasjon ved sjøen og skogen, arbeid på Kaldnes. Det ble tegnet plass til kirke på hjørnetomta på Teiehøyden, der bensinstasjonen ligger i dag.

Hovedveiene er de to brede alleene som i dag er Smidsrødveien og Kirkeveien. Ut fra disse ble det anlagt promenader ned mot sjø og opp mot Teieskogen.

Nøtterø haveby strekker seg fra grensen mot Teieskogen i vest ned til sjøen i øst, og fra Eikeveien i sør til Teie veidele i nord, men resten av «Sagagrund» er tegnet i sammenheng over til Tønsberg.

I 2013 vedtok Riksantikvaren at deler av Kristofer Langes haveby skal være med i NB!-registeret.

– I NB!-områdene og andre bymiljøer av nasjonal, eller vesentlig regional verdi, skal kulturmiljøene behandles som en helhet hvor nye tiltak bør innordne seg eksisterende bebyggelse. Nye tiltak skal videreføre områdets særpreg, forteller seniorrådgiver Mikael Lye hos Riksantikvaren.

Han er ansvarlig for NB!-registeret.

MENING: Politikerne på Nøtterøy er i utakt med egne planer

Videreføre områdets særpreg

– Vi er ikke ute etter «osteklokke»-bevaring, men ønsker at stedene får beholde det som er karakteristisk for områdene. Bebyggelsesmønsteret, skalaen og volumet er det som karakteriserer Teie, der rederne fra sjøfartsbyen Tønsberg i sin tid bygde, sier Mikael Lye.

Han sier at formgiving, materialvalg og farger også er svært viktig for å sikre «balanserte samspill» mellom gammelt og nytt.

Teie og deler av Tønsberg er blant de 75 byene og tettstedene i Norge, som er oppført i databasen over kulturmiljøer med nasjonal betydning.

Det er Vestfold fylkeskommune som har ansvar for at de nasjonale kulturhistoriske interessene knyttet til NB!-områdene  i fylket blir ivaretatt i forbindelse arealplaner og byggesøknader.

NB!-registeret

■ NB!-registeret er en database over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse.

■ Registeret omfatter 77 byer der sporene etter 1000 års byhistorie er kartfestet.

■ De historiske byene og tettstedene opplever et omfattende utviklingspress som følge av den sterke urbaniseringen som preger dagens samfunnsutvikling.

■ NB!-registeret angir områder hvor det må vises særlige hensyn i forbindelse med videre forvaltning og utvikling.

■ Det innebærer ikke formelt vern at et kulturmiljø er med i NB!-registeret, men det gir et grunnlag for angivelse av nye hensynsoner i henhold til plan- og bygningsloven.

■ Områdene kan også gi grunnlag for innsigelse ved nye arealplaner.

■ Det er den regionale kulturminneforvaltningen i Fylkeskommunen som har ansvar for at de nasjonale kulturhistoriske interessene knyttet til NB!-områdene blir ivaretatt i forbindelse arealplaner og byggesøknader.

■ Det kan heller ikke utelukkes at noen NB!-områder bør fredes eller at det finnes objekter i disse som på sikt kan vise seg å måtte sikres etter kulturminneloven.

■ Nøtterø haveby er identifisert som område av nasjonal interesse av Riksantikvaren og Vestfold fylkeskommune.

■ Området er et viktig eksempel på hvordan hagebyidealene til Ebenezer Howard ble realisert i Vestfold gjennom arkitekt Kristofer Lange ved kommuneingeniør Arthur Røed.

■ Områdets opplevelsesverdier er særlig knyttet til grønt, gate- og bebyggelsesstruktur, samt bygningenes skala og volum. Disse egenskapene ved området er det som gir området som sted sin identitet.

■ KILDE: Riksantikvaren

Området, som er ført opp på NB!-lista, omfatter begge sider av Parkveien, området rundt Rosahaugparken, og Teie torv med begge sider av Smidsrødveien ned mot Teie veidele.

Samt hele trekanttomta der kommunen nå legger til rette for bygging opp mot seks etasjer.

– Det er bare helt forferdelig. De hører ikke engang på sin egen kompetanse. Det det går nesten ikke an, sier Didriksen.

Da havebyen ble påbegynt var ingenting overlatt til tilfeldighetene. Husene skulle ha et enhetlig preg. De ble reist i omtrent samme størrelse, og de skulle plasseres slik at hagene fikk mest mulig sol.

LES OGSÅ:  Fortidsminne-protest på Grindløkken

Den totale helheten

Flere av husene som ble reist var imponerende da de ble satt opp. Men det er ikke vakre enkelthus som gjør Teie spesielt, det er den helhetlige karakteren for området som har betydning i nasjonal sammenheng.

MÅ BEVARE IDEEN: – Det virker som om de som bestemmer ikke forstår at havebyen har en filosofii med tanke på arkitektur, lys og luft. At Holmenveien 2 skal rives er katastrofalt, sier Connie Didriksen.

MÅ BEVARE IDEEN: – Det virker som om de som bestemmer ikke forstår at havebyen har en filosofii med tanke på arkitektur, lys og luft. At Holmenveien 2 skal rives er katastrofalt, sier Connie Didriksen. Foto:

– Havebyen er ikke på NB!-lista på grunn av «noen pene hus på Teie». Det er hele strukturen med hagebelter, sonedeling, ideen om lys og luft, promenader, alleene og grøntarealene, som gjør at den har nasjonal betydning, sier Didriksen.

Hun sammenligner med Sem, der det også er mange hus fra samme tid, men som er satt opp uten samme plan for området som på Teie.

Den overordnede haveby-filosofien var sunnhet, å slippe lyset til, kunne dyrke egen frukt og grønnsaker, ha parker, arbeidsplasser, handel, torv og rekreasjonsområder i umiddelbar nærhet.

Bygningene er oppført i forskjellige stilarter: klassisisme, funkis og modernisme.

I kommuneplanens arealdel for Nøtterøy kommune, som ble vedtatt i juni 2015, står blant annet dette om Nøtterø haveby:

«Det er viktig å bevare både enkeltelementer og sammenhengen mellom bebyggelsen, veiløp og landskapet for øvrig. (....) Områdets særpreg skal bevares og vesentlige tiltak vurderes strengt.»

Nøterø haveby på Teie

■ Dette står i kommuneplanens arealdel for Nøtterøy kommune 2015 - 2027:

■ Teie er et tettsted planmessig anlagt rundt 1920 gjennom reguleringsplan for Nøtterø Haveby. Rikdommen fra sjøfart og hvalfangst la grunnlaget for områdets utvikling.

■ Teie består av noen velbevarte villaer med store haver og forretningsgårder, bevisst plassert i forhold til veiløp og torvet. Bebyggelsen hører stilmessig til nyklassisismen.

■ Det er viktig å bevare både enkeltelementer og sammenhengen mellom bebyggelsen, veiløp og landskapet for øvrig. Gamle trær er en del av dette miljøet.

■ Områdets særpreg skal bevares og vesentlige tiltak vurderes strengt.

■ Bygninger oppført før 1940 skal søkes bevart. Strukturer og historiske spor som veiløp, alléer, gjerder, markante trær med mer og den naturlige og landskapsmessige sammenhengen mellom disse skal søkes opprettholdt og bevart.

■ Tilbakeføring av bygninger er ønskelig og positivt.

■ Ny bebyggelse kan tillates dersom den tilpasses områdets særpreg og underordner seg omgivelsene mht landskapssilhuett, samt nær- og fjernvirkning for kulturminner.

■ Ny bebyggelse skal tilpasses stedets typografi når det gjelder struktur, skala, uttrykk og materialbruk.

■ Ny bebyggelse skal tilpasses kulturmiljø mht plassering, retning, takvinkel, vindusbruk, størrelse, farge- og materialbruk og øvrig utforming.

■ Vedtatt av Kommunestyret 17.06.2015.

■ Kilde: Nøtterøy kommune

SKAL RIVES: Denne herskapelige villaen i Holmenveien 2 skal jevnes med jorda for å sette opp et leilighetskompleks.

SKAL RIVES: Denne herskapelige villaen i Holmenveien 2 skal jevnes med jorda for å sette opp et leilighetskompleks. Foto:

– Havebyen ble planlagt som et samlet kunstverk. Politikerne har muligheten til å rendyrke det vakre og bevare området, men viljen er ikke der.

Det er ikke første gang det er bråk om utbygging på Teie, for nitti år siden ville Nøterø haveby skilles fra resten av øya, som egen skattekommune.

Nøtterø Haveby stiftet sin egen velforening, våren 1924. De sørget blant annet for å opprette et guttemusikkorps for Teie skole, fikk ordnet kloakksystem og renovasjon, sørget for at det ble satt opp veiskilt med husnummer – og det ble etablert fast postombæring i havebyen.

Havebyens generalforsamling har protokollført, i et enstemmig vedtak i 1927: «Generalforsamlingen paalægger foreningens styre at faa spørsmaalet om utskillelse av havebyen som egen skattekommune utredet.»

Mesteparten av Nøtterøys skatteinntekter kom fra Teie.

I Tønsbergs Blad 12. mai 1927 sto det skrevet:
«Ca. 70 % av Nøterøs kommuneskat kom fra Teie kreds, men likevel var der stadig klager at høre fra herredsstyrets repræsentanter for den øvrige del av bygden hver gang der skulde bevilges noget til havebyen.»

Hos Kulturarv sier de dette:

– Nøtterø Haveby er merket som hensynsone i kommuneplanen for Nøtterøy. Deler av området, som er merket i Riksantikvarens NB!-register, er også regulert til bevaring i hensynsone kulturmiljø i reguleringsplanen for Teie. Kommunen har etter vårt skjønn tilstrekkelig med føringer og hjemler til å ivareta Teie som kulturmiljø og det er deres ansvar å følge opp egne planer, sier Siv Abrahamsen hos Kulturarv i Vestfold Fylkeskommune.

Men det følger ingen juss med oppføringer i NB!-regiseret, og vedtatte planer kan endres.

– Det politiske flertallet ødelegger havebyen bit for bit. De sager greina av sin egen historie. De må starte på nytt, planlegge helhetlig. Stykkevis utbygging fungerer ikke, sier Connie Didriksen.

– Hvordan ser du på muligheten for at politikerne går tilbake på byggeplanene?

– Hva skal jeg si, jeg håper fornuften seirer til slutt, sier hun.

Takk til Slottsfjellsmuseet og Nøtterøy historielag for bilder og informasjon.

LES HVA ORDFØRER ROAR JONSTANG SIER OM HAVEBTYEN HER

LES OGSÅ: Staselig Teie-villa må vike plass for femmannsboliger

NOTA BENE: Det legges til rette for bygging av inntil seks etasjer på «Trekanttomta» som ligger fra Teie veidele, mellom Smidsrødveien, Ørsnesalleen og Kirkeveien. Området er oppført på Riksantikvarens NB!-liste over områder som har nasjonal interesse.

NOTA BENE: Det legges til rette for bygging av inntil seks etasjer på «Trekanttomta» som ligger fra Teie veidele, mellom Smidsrødveien, Ørsnesalleen og Kirkeveien. Området er oppført på Riksantikvarens NB!-liste over områder som har nasjonal interesse. Foto:

Kristofer Lange

■ Arkitekt

■ Født 6. september 1886, død 27. april 1977

■ Kristofer Lange etterfulgte Oscar Hoff som en av landets ledende reguleringsarkitekter. Denne posisjon bekreftes av en lang rekke premier i reguleringskonkurranser.

■ Langes planer kjennetegnes av en god utnyttelse av og tilpassing til det eksisterende terreng, og sterk hensyntagen til lokale klimatiske forhold.

■ Sinsenbyen, Oslo gir en god illustrasjon av Langes kvaliteter som reguleringsarkitekt.

■ Lange fikk en rekke kommunale reguleringsoppdrag; likevel er hans planer fulgt i sterkt varierende grad.

■  I årene etter 1910 arbeidet Lange i tidens vanlige nordiske nybarokk, som eksempelvis preger hans første større selvstendige arbeid, Kristiania Materialprøvningsanstalt, og får sitt fineste uttrykk i utkastet til omkonkurransen om Kristiania Rådhus (1918).

■ Med Majorstuhuset, Oslo, klarer Lange å gi karakter av plassrom til et område som hovedsakelig består av trafikkareal.

■ Mest karakteristiske for sin tid er Lagerbygningen Lange tegnet for Norsk Hydro på Herøya (1929) og Treplantningsselskapets restaurant i Stenmalen, Tønsberg (1932).

■ Langes produksjon omtales som en stillfarende, men kvalitativt høytragende arkitektur som røper forståelse for bygningers samspill med omgivelsene.

■ Lange har blant annet tegnet: Sogn haveby, flere bygårder i Oslo, Norges Bank i Bodø, Oslo Frie Missionsforening, Folkeskole i Kristiansund, Administrasjonsbygning for A/S Holmenkolbanen på Vindern (1946) og en rekke andre bygg.

■ I Tønsberg har Kristofer Lange tegnet byens første rendyrkede funkisbygg, Rabegården (1934) på hjørnet av Øvre Langgate og Møllegaten. Han er også arkitekten bak det nyklassiske bygningen Grand hotell med kinolokale (1930) og bygget der Tønsbergs Aktietrykkeri lå i Håkon Gamlesgate.

■ Gunnarsbø-området i Tønsberg (1930)

Andre bygg i Tønsberg-området:

■ Horten tekniske skole og kommunale yrkesskole (1953), Horten kino (1936), Treplantningsselskapets restaurant i Stenmalen (1932), Egenesgården (1936), Tønsberg krematorium (1937) sammen med Ø. O. Klingenberg, Tønsberg Industri- og Sjøfartsbank, Storgaten 20 (1922).

■ KILDE: STORE NORSKE LEKSIKON/NORSK KUNSTNERLEKSIKON og Tønsbergs Blad

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort. Send oss noen linjer med bilder fra et arrangement som du ønsker å dele i TB.

Artikkeltags