NØTTERØY: Det er gått flere tiår siden Sverre Mysen åpnet en sykkelbutikk. Da flyttet han virksomheter fra mor og fars garasje, og inn i et eget lokale i Kirkeveien på Nøtterøy.
Helt siden han for første gang sto bak disken, hans store stolthet, har han samlet på ski- og sykkelgjenstander som representerer en stor del av den norske sportshistorien.
SE BILDESERIE FRA SPORTSMUSEET HER.
– Betyr mye
For tiden står alle disse samlegjenstandene utstilt i tredje etasje i Fayes gate, over G-Sport. Nå som sportsbutikken legges ned må også Mysens sportsmuseum flyttes.
– Det som står i rommene i tredje etasje betyr utrolig mye for meg, sier han.
Målet med sportsmuseet har for Mysen vært å vise fram den historien innen norsk sport som mange i dag kanskje har glemt. Dessverre har det ikke vært særlig stor pågang.
– Jeg kjenner til mye av historien bak sportsbransjen, så jeg har mye på hjertet når det gjelder akkurat det. Jeg har nok vært skuffet over at jeg ikke har fått mer besøk, sier han.
LES OGSÅ: Fotball-historiene vi aldri glemmer
Det begynte med at han for ti år siden renoverte de gamle lagerlokalene i tredje etasje, og fylte rommene fra gulv til tak.I det første rommet står inventaret fra sykkelbutikken på Nøtterøy – akkurat slik det så ut på 1950-tallet. Her henger det mer enn 80 ulike sykkelmerker, som stort sett ikke eksisterer i dag, og en gammel sykkel fra 1947.
Deretter ønsker Mysen velkommen inn i skirommet. Han viser fram den aller første rottefellebindinga, skistaver laget av kosteskaft og slalåmstøvlene oppkalt etter prinsesse Diana.
– Jeg må vise deg mer her jeg, hvis du har tid. Jeg har savnet å fortelle om dette.
Reise tilbake i tid
Aviser og propaganda fra hans barndom gjennom krigen fyller en gammel skrivepult i det aller siste museumsrommet. Her har Mysen satt opp liten utstilling av artefakter som han har tatt vare på fra barndommen.
Norges sportshistorie får ikke så mye oppmerksomhet i dette siste rommet – her er det alt fra krølltenger til små esker med hjemmelaget tobakk, og flere gamle fotoapparater. På veggen henger det bilder av Farmannstorvet og Mysen foran sykkelbutikken sin, og ved døren står det utstilt et gammelt, grønt kasseapparat.
Som en reise tilbake i tid.
Nytt hjem
Sammen med sønnen Sturla er Mysen på jakt etter et lokale, et museum, eller noen snille sjeler som vil vise barmhjertighet ovenfor all historien som gjenstandene tar med seg.
– Håpet vårt er at alt det som står her skal få et nytt hjem hvor det kan vises fram videre, i stedet for at det bare skal stues bort, forklarer Sturla Mysen.
– Har du hørt historien om at det var Kong Olav som fant opp navnet rottefellebinding, til akkurat den bindingen, spør Mysen senior meg forsiktig. Det er ingen tvil om at det er mange fortellinger å hente her.
LES FLERE SAKER PÅ TB.NO:
■ – Vi kjøper reiseforsikring i blinde
■ – Vrient å være dyslektiker i Vestfold
■ – Han kan ikke ha stort hjerte