Selunge med mange venner

Stipendiat Nina Jøranson ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet gir selroboten «Selma» en god kos.

Stipendiat Nina Jøranson ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet gir selroboten «Selma» en god kos. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

NØTTERØY: Eldreomsorgen trenger varme hender. Av og til er det på sin plass med varme luffer også.

DEL

Et varmt blikk som møter ditt, øyne som blunker og et hode som snur seg etter stemmen din. Luffer og en hale som beveger seg og alt bekreftes med vennlige lyder. Får du en for deg selv, lærer den navnet ditt og kjenner igjen stemmen og bevegelsene dine. Alt pakket inn i en myk, hvit pels.

Alt dette er egenskaper selroboten har. Roboten inngår i et forskningsprosjekt innen demensomsorgen.

– For dette er en dukke, og det er vi tydelige på når vi bruker den. Det er sykehjemspasienter ned demens som ikke er så fysisk aktive som har fått prøve. Vi har kalt vår for «Selma», men disse selrobotene heter egentlig «Paro». Det at den reagerer på stimulans og piper, kan få noen til å tenke at det er et barn som trenger kos, eller at det er et dyr.

LES OGSÅ: Mye lokal forskning på demens

Dermed kan personen med demens og pleieren snakke litt rundt dette, sier Nina Jøranson, stipendiat ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Teknologi i omsorgen

Jøranson er tydelig på at denne robotdukken ikke er til erstatning for pleiere.

– Nei, dette er i tillegg til. Vi så at når selen ble brukt i grupper, så var det noen som var engasjerte mens de hadde den på fanget, andre fulgte den nøye med øynene mens den gikk fra fang til fang. Her så vi at det var viktig å ha pleiere til stede for å hindre at noen «faller ut», sier hun.

En annen effekt som hun mener er viktig, er kommunikasjonen som personer med demens har med selen.

LES OGSÅ: Etterlyser mer kunnskap om demens

God lytter

– Mange har et dårlig språk, og det å mestre kommunikasjon betyr mye. Selen spør ikke og ber deg ikke gjenta det du sa. Dermed øker mestringsfølelsen, kommunikasjonsevnen og det blir økt samspill. Mange får også gitt omsorg ved å klappe på selen og snakke til den. Jeg har lest at noen til og med har forsøkt å gi den mat, sier hun.

Jøranson er tydelig på at det er viktig med teknologi i eldreomsorgen.

– Det blir stadig flere eldre, men ikke like mange pleiere. Teknologi blir en viktig del. Til selroboten er det knyttet noen etiske utfordringer, sier hun og nevner blant annet:

– Utsetter vi personer med demens for noe man ikke kan forsvare seg mot? Barnliggjør vi dem med dukken? Hvis de opplever den som levende, hvor tydelig skal vi være på å fortelle at det er en dukke? Bruken må ha en faglig hensikt.

LES OGSÅ: Grønn omsorg for demente

Utprøvingen av «Selma» er et forskningsprosjekt.

– Resultatene er ikke klare. Vi har underveis vurdert symptomer på blant annet livskvalitet og depresjon, sier Jøranson. Det er fem steder som inngår i forskningsprosjektet.

I vår skal Tjøme sykehjem prøve ut dukken. Kamfjordhjemmet i Sandefjord har anskaffet seg en dukke etter å ha deltatt i forsøket.

LES OGSÅ: – Jeg vet at det er ting jeg ikke mestrer lenger

Artikkeltags