– Lille julaften åpnet vi, forteller Eva Sommerseth, hjernen bak badehuset.

– TV2 var her. Vi badet på direkten. Reporteren ble så forfjamset at han dyppet mikrofonen i vannet, mimrer Eva.

Hun innrømmer at hun ble «litt nummen» den dagen. 20 minutter i vinterkaldt hav ble mye, selv for en hardhaus som henne.

Da var det godt å komme inn i det lune badehuset igjen. En tur i badstua først. Deretter ut i oppholdsrommet hvor langbordet allerede var dekket. Nøtteroser og musserende. Peisen spraket. Det var så vellykket at badedamene har gjentatt rutinen hver lille juleaften siden.

Eva har vært bader i 25 år. Hver dag, hele året, entrer hun brygga. Når hun er på ferie er det første hun finner ut hvor hun kan få seg et sjøbad neste morgen.

– Når du først begynner med den badinga, blir du fullstendig avhengig. Jeg merker at jeg henger litt med huet nå, fordi jeg må snakke før jeg bader, sier Eva, ironisk, men likevel bastant.
 

Storm

Vi bestemmer oss for å fortsette intervjuet senere. Nå skal det bades. Eva går i bedagelig tempo mot den ventende brygga, tett etterfulgt av Anne-Lise Toverud, én av de 110 badehusmedlemmene. Hun er også avhengig. Så avhengig at hun badet da båter ble knust mot Åsgårdstrand brygge under stormen Tuva som herjet Vestfold for to år siden.

– Jeg ble sugd ut i vannet og hadde skikkelig problemer med å holde meg fast i badetrappa, forteller Anne-Lise.

Det var bare så vidt hun fikk karret seg opp av vannet og trygt tilbake i bilen, med blødende knær, men ellers hel. På den tiden jobbet Anne-Lise som lærer. Da hun fortalte elvene sine at hun hadde vært og badet, var responsen at hun var gæren. Hun kan si seg enig i at det er litt galskap å bade midtvinters, i hvert fall når det er storm.

Eva har også ofret seg for badingen. Da hun jobbet som jordmor på Andøya, og badet der, ble hun angrepet av måker.

– De kom rett mot meg. Jeg brukte den ti kilos mobilen min til å slå dem unna, forteller hun, mens hun veiver armen demonstrerende over hodet.
 

Sommer

Men i dag varmer sola. Alt er idyllisk og glitrende. Badedamene legger på svøm og sukker begeistret. Deretter er det på med badekåpene og opp til badehuset. Det blir ikke peis og badstu i dag, bare en kopp kaffe og dameprat.

Eva forteller om badehuset. Ideen kom gradvis. Etter mange vinterbad, for 17 år siden. En gang i løpet av mars bestemte hun seg. Den gamle hvalskytterbua skulle gjøres om til et felles møtested for Åsgårdstrands badende kvinner.
 

Herrene

Ektefeller, samboere og kjærester ble lokket med gourmetmat i bytte mot arbeidstimer. Det synes Stein Ivarsson var en grei deal, særlig da det ble klart at de hjelpsomme mennene skulle få disponere huset fritt to dager i måneden, uten damenes innblanding.

– Jeg var med på å støpe grunnmuren, men det var damene som satte i gang disse greiene, så vi mannfolka er fornøyde med de to dagene vi får.

Stein og de andre mennene, som for øvrig må være badehusmedlemmers menn, bruker badehuset for alt det er verdt de tilmålte dagene.

– Pils, snacks og løsing av verdens problemer. Veldig avslappende og karslig. Vi bader forresten vi også altså, presiserer Stein.

Hvordan damene bruker badehuset nå er han ikke sikker på, men da Eva og de andre tok i bruk badehuset for første gang, hang det en innvielsesgave på veggen, som skulle si noe om herrenes forventninger til badedamenes fremtid.

– Det var det bildet vi fikk av herrene, sier Eva og peker på bildet, som har fått en sentral plassering på badehusveggen.

Druer, vin og bad, malt av Marit Wallø. Ganske beskrivende egentlig, kommer Eva og Anne-Lise frem til.
 

Kongen

Noen meter bortenfor henger det noe enda viktigere. Kjære Aasgaardstrand Kvindelige Badeselskab. Jeg gratulerer dere, står det øverst, på det hvite arket, i gullramme. Deretter følger tre bokser, hvorav den ene inneholder et kryss.

– Han valgte å krysse av i den midterste. Der det står «hjertelig, og nesten uten forbehold», forteller Eva.

Alternativene var «meget» og «med beundring og respekt». Gratulasjonen kom i forbindelse med badehusets 10-års jubileum. Helt nederst på arket står det hvem som gratulerer. Harald R, ingen ringere enn kongen.
 

Storhetstid

Men det er ikke første gang de kongelige har fattet interesse for badebyen Åsgårdstrand.

– Den hollandske dronningfamilien med sitt hoff og datteren kronprinsessen har vært her på ferie, forteller Kate Jacobsen, på telefon fra Munchs gate i Åsgårdstrand. Kate er oppvokst i Vestfolds badeby og bader fortsatt. Det har hun gjort siden hun ble født, for 88 år siden. Det er lenge siden det royale besøket. Kate var tolv år, men hun husker det fortsatt godt.

– De leide hele Åsgården turisthotell. Opprinnelig skulle de til Lillehammer, men de tålte ikke innlandsluften.

Åsgårdstrands havluft var bedre for de kongelige. De trivdes så godt at de kom tilbake året etter.

Kate forteller om Åsgårdstrands storhetstid, i 30-årene, da innbyggertallet mer enn tredoblet seg på sommeren.

– Det svingte skikkelig her da. Et seksmannsorkester spilte fast på Grand hver kveld.
På den tiden var det mange hoteller i den lille badebyen.

– Grand og Victoria. Og så var det jo Central, eller Badehotellet, som det senere ble kalt. Der hadde de en nydelig restaurant. Og badeanlegget, selvfølgelig, hvor de hadde både strømbad, kurbad og to stupetårn. Men ikke spør meg hvorfor det ble kalt strømbad, det er jeg ikke sikker på. Det var jo bare vanlig sjøbad.

Nå er det kun ett hotell i Åsgårdstrand, men badingen består.

– Alle i Åsgårdstrand har alltid vokst opp i vannet. Slik kommer det til å fortsette, konkluderer Kate.