– Det er nok ingen overdrivelse at 80 prosent av dagen går til sosiale medier, sier Nora Grefstad (20), mens det lyser i mobiltelefonen på bordet like ved. Hver dag er hun aktiv på Facebook, Twitter, blogg.no, Snapchat og Instagram. Men hun innrømmer at hun føler seg presset. At omverdenen liksom forventer at hun er på alt av sosiale medier.

– Jeg bruker mye tid på det. Men jeg er redd for å gå glipp av noe. Jeg har med mobilen overalt, forteller Grefstad.

En ny revolusjon

Døgnet har bare et begrenset antall timer. Teknologien tapper oss for energi, slik at vi ikke lenger har tid til å gjøre det vi egentlig skal.

– Vi har ikke tid til å klatre i trær hvis vi sitter inne og følger med på verden gjennom en liten skjerm. Vi kjeder oss for lite, og vi må kjempe for muligheten til å kjede oss mer. Det er den muligheten som gjør at vi kan utrette ting, sier Thomas Hylland Eriksen.

Nøtterøy-mannen er professor ved Sosialantropologisk institutt ved Universitet i Oslo. Han er også forfatter og samfunnsdebattant.

Han forklarer at bruken av sosiale medier går utover andre gjøremål og at det hoper seg opp med nye kanaler. Hele tiden kommer det noe nytt og mer spennende.

Finner inspirasjon

– Men det gamle forsvinner ikke, forteller professoren og Nøtterøy-mannen. Facebook er nå de voksnes tumleplass. Når bestemor er inne, finner de unge en ny arena.

– Facebook er bare i bakgrunnen, slik at jeg må innom for å titte, eventuelt slå av en prat med kjente. Det rommer såpass mye informasjon- og kommunikasjonsmuligheter at det tror jeg ikke noen vil miste. Men det er Instagram som er mest «in» nå. Det er mer internt, og det er morsommere å se hva andre gjør i form av bilder, enn å lese lange statuser, forklarer Nora Grefstad.

Instagram er det første 20-åringen sjekker når hun våkner, og det siste hun sjekker før hun legger seg. Det er der hun finner inspirasjon og kan drive kommunikasjon, uten å måtte gå utenfor husets fire vegger. Alt er tilgjengelig på en liten mobilskjerm.

Vi blir avbrutt

Den Norske Dataforening mener vi er i startfasen av en ny revolusjon. Bøker, filmer, dikt, bilder, malerier og sanger som er laget fra tidenes morgen, utgjør kun 10 prosent av alle data i verden. De resterende 90 prosentene har blitt generert i løpet av de siste to årene.

– Det blir vanskeligere å holde trådene, fordi vi konstant blir avbrutt av nye ting. Dette påvirker hjernens adferd, slik at det ikke lenger er mulig å konsentrere seg om én ting av gangen, sier Thomas Hylland Eriksen.

Barn og unge utvikler hjernen til å ta inn alt fra alle kanter, men det kommer i små gløtt, stykkevis og delt. Hjernen klarer ikke å lese en tykk bok, lange artikler eller å spinne i tankenes mange retninger på samme måte som før.

Eriksen mener at vi taper på dette i dybden, og at det har konsekvenser i form av blant annet rastløshet, utålmodighet og stress.

En fri sjel

Tilbakelent i en gammel lenestol på Traktern i Horten sitter Fride Rivø Lie. Hun går på medier og kommunikasjon på Horten videregående skole, men på sosiale medier er hun ikke å finne.

– Det er samme reaksjon hver gang. Folk blir nesten redde fordi jeg ikke er på sosiale medier. Som om det må være noe galt med meg. Det er egentlig ingen baktanke, jeg har bare ubevisst unngått trendene etter hvert som nye ting ble populære. Og så har jeg har ikke fått meg noen sosiale medieprofiler siden, forteller Fride Rivø Lie.

Selv kan hun ikke forstå hvordan alle andre har tid til å få med seg alt. Hun har hendene fulle med skoleprosjekter, håndballkamper, treninger, lekser og venner.

Lie spiller håndball på Falk. Selv om hun ikke har valgt å satse, føler hun et visst behov for å prestere bra til en hver tid.

Har et liv likevel

– Jeg har så mye å gjøre at jeg tror ikke jeg hadde hatt tid til noe mer. I stedet er det viktig for meg å være flink på skolen og på håndballen, fordi jeg trenger noe jeg er god til. Noe jeg kan kompensere med på en måte, sier Rivø Lie.

Hun mener livet uten sosiale medier gir henne en bedre innsikt og et bedre perspektiv på hvordan verden egentlig er. Lie legger til at hun en eller annen gang kanskje blir nødt til å få seg Facebook, eller en annen mediekanal. Men akkurat nå trives hun uten.

– Det hender at jeg tenker «herregud, jeg må få meg Facebook», men så blir det aldri noe av. Både venninnene mine og jeg har vendt oss til at jeg ikke har det. De er flinke til å inkludere meg i ting likevel. Og så må jeg være flink til å ta initiativ selv, sier hun.

Mister kontrollen

Fride Rivø Lie er en fri sjel. Andre sliter skikkelig. Kommentarer som har blitt sendt inn til Aftenpostens Si; D, forteller om gutter og jenter fra hele landet som snart knekker sammen under press og stress.

For de fleste gir tilstedeværelsen på sosiale medier en følelse av tilhørighet og selvtillit. Andre blir stresset eller opprørt via disse kanalene.

Oppsummeringen av europeiske barns digitale hverdag, utført av EU Kids Online, viser at norske barn er i høyrisikogruppen, hvor barn og unge opplever å bli opprørt eller lei seg over ting de treffer på via internett.

– Hvis man ikke har grunnleggende selvtillit og trygghet, kan det være stressende å delta på sosiale medier, der mye dreier seg om å bedømme og å bli bedømt, forklarer Kajsa Flodin, rådgiver i sosiale medier hos Lemon Reklamebyrå.

Lettere å mobbe

Hun mener krenkende kommentarer og mobbing er lettere å dele på nett enn ansikt til ansikt. Eksempelvis kommer det frem i EU Kids Onlines oppsummering at 14 prosent av 9-10åringer, har opplevd en eller flere risikosituasjoner på nett.

Det dreier seg om pornografi, mobbing eller meldinger med seksuelt innhold. Og risikoen øker med alderen.

Hos 11-12åringer har 33 prosent opplevd en eller flere av situasjonene. 49 prosent av 13-14-åringene har opplevd det, og hele 63 prosent i aldersgruppen 15-16 år.

Ødelegger nattesøvnen

Nora Grefstad kjenner aller mest på sitt eget press. Presset innenfra. Ønsket om å delta. Ønsket om å få med seg alt. Følelsen av at hun må være innom alle de sosiale mediekanalene hver dag, for å ikke gå glipp av noe.

Innimellom nett-aktivitetene på de sosiale mediene rekker hun å spille piano og skrive tekster, designe og sy klær, hun deltar på arrangementer og er sammen med venner.

Dessuten skriver hun egen blogg.

– Jeg velger selv å gjøre alt det jeg gjør. Bloggen for eksempel er noe jeg synes er gøy, forteller Grefstad.

Men hver eneste dag begynner med sosiale medier. Før frokost. Og hver eneste dag slutter med sosiale medier. Etter tannpussen.

– Det går nok ut over nattesøvnen innimellom, medgir 20-åringen.

Instagram

■ Instagram er en bildedelingstjeneste og et sosialt nettverk, som eies av Facebook.
■ Her kan du dele bilder med de som har valgt å følge deg.
■ Tjenesten gjør det mulig for brukere å ta et bilde, legge til effekter og deretter dele det.
■ Særtrekket med Instagram er at det begrenser bildene til en kvadratisk form, lik Kodaks polaroidbilder.
■ Ifølge Instagrams nettside har tjenesten i dag omtrent 90 millioner aktive brukere, hvorav rundt 100.000 er norske.
Kilde: instagram.com

Facebook

■ Facebook er et av verdens største sosiale nettverk, med sine rundt en milliard brukere, derav omtrent 2,7 millioner nordmenn.
■ I aldersgruppen 22-29 år har antall brukere på Facebook sunket med 12 prosent i løpet av det siste året. I alderen 40-59 har antallet økt med 14 prosent og i aldersgruppen over 60 år har antall brukere økt med hele 20 prosent.
■ Nettverket ble grunnlagt i USA i 2004, og er opprinnelig laget for universitetsstudenter og universitetsansatte.
■ Man kan bruke Facebook til å holde kontakten med venner og familie, få med seg hva som skjer i verden og til å dele tanker, meninger, bilder og videoer.
Kilde: synlighet.no, wikipedia.no, facebook.com

Twitter

■ Twitter er et amerikansk nettsamfunn som lar brukerne sende og lese andre brukeres oppdateringer, som er tekstbaserte meldinger bestående av inntil 140 tegn.
■ En oppdatering kalles en «tweet». Twitter er det engelske ordet for kvitter (fuglekvitter).
■ Tjenesten har over 500 millioner aktive brukere og genererer over 340 millioner tweets daglig
■ Oppdateringene vises på brukerens profilside og mottas av andre brukere som har valgt å abonnere på denne brukerens meldinger.
■ De fleste brukere velger at oppdateringene sine skal være åpne til å leses for alle
■ Twitter begynte som et forsknings- og utviklingsprosjekt i San Francisco i 2006.
Kilde: Wikipedia