Ferdighus for fattigfolket

KREATIV HANDLEKRAFT: Jahn Aamodt designer vanligvis luksusartikler for vårt rike vestlige samfunn. Etter en ferietur til Filippinene bestemte han seg for å bruke evnene sine på dem som har aller minst her på kloden. Resultatet ble et mobilt hus som kan gi de fattige familiene ly for vær og vind.

KREATIV HANDLEKRAFT: Jahn Aamodt designer vanligvis luksusartikler for vårt rike vestlige samfunn. Etter en ferietur til Filippinene bestemte han seg for å bruke evnene sine på dem som har aller minst her på kloden. Resultatet ble et mobilt hus som kan gi de fattige familiene ly for vær og vind. Foto:

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Jahn Aamodt dro på luksusferie til Filippinene for å slappe av. Det endret livet hans – og for de aller fattigste blant oss.

DEL

– Jeg skulle bare en kjapp uke på ferie for å sole og kose meg.

Jahn Aamodt, opprinnelig ekte Vålerenga-gutt, de siste ti årene bosatt i Tønsberg, er en travel industridesigner. Dagene går med til å klekke ut delikate og smarte løsninger for vårt rike, vestlige samfunn. Han designer alt fra luksuspregede bord, stoler og lampeskjermer til motorveibelysningen på nye E18. Agendaen er velfylt, oppdragene mange, virketrangen stor.

Alt Aamodt trenger nå er en uke i sola, på en kritthvit strand, med palmesus i ørene og saltvann på tærne.
Turen går til Filippinene. Til øya Negros og byen St. Carlos City. For å slappe av og nyte. Det var det som var planen. Så endret alt seg.


– Jeg kunne ikke lukke øynene. Jeg kunne ikke la være å gjøre noe.

Bak kulissene

Jahn Aamodt tok en kikk bak kulissene. Bak feriebrosjyrens fargerike bilder. Bak hotellkompleksenes striglete fasader. Jahn Aamodt tok en tur rundt i gatene der lokalbefolkningen bodde.

– Det var et sjokk. Kontrasten til luksuslivet på hotellet var enorm.

Jahn Aamodt tar seg til pannen, retter på brillene og stirrer ut i luften.

– Du snakker om en by uten håp, der familier ikke eier noen verdens ting, der de heldige har et fillete ullteppe, et nitrist sted, hvor de bor, spiser og sover i noen skrale, hullete skur eller nipahytter, som er laget av bambus, og som ødelegges av vind og vær. Dødeligheten er høy, hungeren stor og arbeidsløsheten florerer.

I gatene i St. Carlos City ser Jahn Aamodt også alle barna, de løper rundt, smiler og ler, midt i håpløsheten og den bunnløse fattigdommen.

– Alle får vi en mulighet til å hjelpe noen en gang i livet. Min kom da jeg møtte barna på Filippinene, sier Aamodt.

Billig og bra

Opplevelsen på Negros startet en tankeprosess i hodet til Jahn Aamodt.

– Jeg tenkte: Hva kan jeg gjøre? Hva kan jeg bidra med for disse stakkars menneskene? Jeg ville ikke gi dem penger eller vanlig u-hjelp, men noe konkret som kunne bedre hverdagen deres. Noe som var gjennomførbart.

– Hvorfor ikke bruke det jeg kan? Designerkunnskapene mine? Faget mitt? Kreativiteten min?

Jahn Aamodt dro hjem med hodet fullt av tanker. Så skjønte han hva han skulle gjøre.

– De trengte ikke lampeskjermer, men hus. Men ikke store, flotte hus, for de har ikke råd til å kjøpe det. Så jeg måtte lage noe som var billig og bra, lett å sette sammen og lett å flytte, men som samtidig tålte vær og vind.

Jahn Aamodt tar 10–15 turer til Filippinene. Reiser rundt på de fattige øyene. Ser og snakker. Funderer, tegner, forkaster. Prater med fattigfolkene. Snakker med rikfolk. Blir kjent med rådgiveren til presidenten i landet.
Og kanskje viktigst: Jahn Aamodt får seg en medhjelper, som bare blir kalt Boy av lokalbefolkningen, en lokal handyman og venn, som er Aamodts forlengede arm blant de innfødte.

– De kaller oss bare Boy og Boss, ler Aamodt.

Beskyttelsesskur

To år tar det før huset er ferdig tenkt. Jahn Aamodt mailer ned tegninger i 3D, og medhjelper Boy printer dem ut på en lokale printshop.

– Selv på de fattigste steder er det mulig å kommunisere via nettet. Det finnes ingen begrensninger, bare vi ser mulighetene.

Den endelige løsningen Jahn Aamodt viser oss er like enkel som den er genial. Et lite hus, eller som Aamodt sier «et beskyttelsesskur», av kryssfiner og stål. Ikke større enn 3,6 x 2,6 meter.

– Vi nordboere syns kanskje det er for lite, men filippinerne er et langt mindre folkeslag enn oss, samtidig som de lever størstedelen av livet sitt utendørs. Det primære var å lage et beskyttelsesskur, som er tørt og trygt, og som gir barna et sted å sove, og som de slipper å måtte reparere flere ganger i året.

– Det var dessuten viktig at det kan plasseres hvor det måtte være. Mellom to trær, under ei veibro, hvor som helst.
Prisen for et hus er kun 6.000 kroner. Og det monteres på én time.

– Jeg har funnet en teknisk løsning som kan produseres i stort antall på kort tid, i deres lokale fabrikk. Dermed skaper vi også arbeidsplasser lokalt. Foreldrene får jobb – noen som igjen gir barna mat og klær.

Veien videre?

Det første huset ble gitt til en familie som ventet sitt andre barn. Ytterligere to hus er produsert og tatt i bruk. Men behovet er enormt.

Hittil har Jahn Aamodt kostet alt ev egne lommer. Han vil ikke si hvor mye han har brukt, men vi forstår at det er en pen slump penger. Nå strekker han ut hånden – og ber flere være med på spleiselaget.

– Nå skal jeg rundt og tigge hos rikfolket. Hos skipsredere og bedrifter. Målet er å lage en stiftelse i Norge som skal drive prosjektet videre, sier Aamodt som oppfordrer bedrifter, familier og enkeltpersoner til å ta kontakt.

– Det er så lite som skal til. Bare man begynner å handle, i stedet for å snakke. Jeg har også sittet mye på Brygga og pratet om å hjelpe andre. Nå hadde jeg snakket nok.
Jahn Aamodt beviste for seg selv at det var mulig å handle. Å få til konkrete resultater.

– Jeg har bestemt meg for å bruke ti prosent av tiden min på de fattige. Alle kan bruke sitt fag og sin kreativitet for å hjelpe andre. Hvis flere gjør det, kan vi komme fram til praktiske løsninger som kan gjøre verden bedre.

Jahn Aamodt retter på brillene. Så ser han på oss.

– Det er én ting jeg har lært av dette: Vi kan hjelpe hvis vi vil.

Artikkeltags