Østlandet øver på 500-årsstormen

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

OSLO: Stormen Prometheus feier inn Oslofjorden og skaper kaos og mørke. Telefon og strøm bryter sammen, veier og jernbane rives opp. Til uken skal 50 etater og 1.000 personer øve på Hilde og Dagmars hissige, men oppkonstruerte, fetter.

DEL

Øvelse Østlandet 2013 legger opp til intet mindre enn 500-årsflommen, med vind opp i orkan styrke i landets tettest befolkede område.

Øvelsen skal holdes i perioden 3.-6. desember og omfatter en imponerende rekke departementer, etater, direktorater, myndigheter på alle nivåer lokalt og sentralt, kraftleverandører, tele- og dataselskaper og – selvsagt – Meteorologisk institutt.

Blant nøkkelspørsmålene er hvordan Østlandet ser ut etter en slik naturkatastrofe? Er samfunnet rustet til å håndtere en situasjon der verken strøm eller telefon virker? Alle østlandsfylkene er involvert i kriseøvelsen.

Mange øvelser

Planleggingen og gjennomføringen ledes av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og markerer slutten på en serie lignende øvelser som siden 2009 har vært holdt rundt om i landet sammen med ekom-leverandører og veimyndigheter.

– Vi ønsker å avdekke hvordan kritiske samfunnsfunksjoner løser sine energibehov når den vanlige strømforsyningen faller ut, sier NVE-sjef Per Sanderud.

Til Teknisk Ukeblad (TU) sier Sanderud at han kjenner datoen for Prometheus' destruktive ferd inn over Østlandet, men ikke hva som vil skje. Det er noe av poenget med øvelsen. Det er mulig å forutse at et voldsomt uvær er på vei, men ikke hvilke ødeleggelser det forårsaker.

Øvelsen gjennomføres i to deler. Den første foregår tirsdag og onsdag til uken og vil arte seg som en døgnkontinuerlig spilløvelse. Alle involverte øver fra sine respektive lokaler, med det utstyr og de ressurser som de til daglig rår over.

Evaluering

Del to er lagt til fredag og har form av en workshop der sentrale ledere skal drøfte problemer som er avdekket under øvelsen. De skal også starte arbeidet med oppfølging og evaluering.

Denne fasen vil strekke seg langt ut i 2014. På et stort anlagt erfaringsseminar neste høst skal aktørene i fellesskap komme opp med en plan for prioriterte oppfølgingstiltak.

Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) skal delta i øvelsen. Han må ta noen vanskelig valg om hvilke regioner som skal prioriteres under krisehåndteringen.

Camilla Norvang i NVE er øvelsesleder. Hun er en av de få som har full oversikt over ødeleggelsene Prometheus er tenkt å forårsake.

Vind og vann

– Det kommer til å bli mørkt. Vi legger opp til en 500-årsstorm med ekstrem vind, sier hun til TU.

Det er de plutselige vindkastene som gjør størst skade på infrastruktur som vei og kraftnett, mens voldsomme regnskyll og stormflo oversvømmer avløpssystemet og undergraver vei og bane.

Både satellittkommunikasjon og nødnett vil bli brukt til uken for å erstatte vanlige kanaler for kommunikasjon.

Norvang viser til ekstremværet og stormkastene som traff Østlandet 16. oktober 1987, dagen som er gått inn i historien som en av de verste uværsdagene noensinne.

Men hun legger til at vannmengdene ikke er den største trusselen i dag. Hovedproblemet er samfunnets avhengighet av moderne kommunikasjonsmidler som epost, sosiale medier og mobil. Dette er systemer som ofte blir slått ut i kraftig storm, og som kan forsinke redningsarbeid og opprydding.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken