Tønsbergs Blad hadde lørdag den 15. februar et omfattende oppslag om en rettsprosess i et amerikansk selskap. Hundretusener av slike saker går for domstoler verden rundt uten å få den aller minste oppmerksomhet fra media i Norge, men Tønsbergs Blad har tydeligvis et helt bestemt motiv for å skrive om nettopp denne saken. Undertegnede var nemlig medeier i det aktuelle selskap med en eierandel på 15 % fram til januar 2008. I en periode etterpå har jeg også bistått selskapet i en del prosesser og er derfor blitt trukket inn i denne saken av Tønsbergs Blad. Min egentlige forbrytelse overfor Tønsbergs Blad er imidlertid at jeg en gang har vært styremedlem i Brunstad Christian Church.
Bakgrunnen for saken er kort oppsummert at en ulykkelig amerikansk ansatt er blitt tatt med buksene nede for underslagslignende forhold som er svært alvorlige. Vedkommende skal snart møte i amerikansk rettsprosess. Han har desperat forsøkt å inngå et rettslig forlik en rekke ganger uten hell. Denne personen har et visst kjennskap til vår menighet, og kjenner utmerket godt Tønsbergs Blads holdninger til oss. Han har også brukt Tønsbergs Blad som kilde for sine påstander og konspirasjonsteorier. Derfor har han åpenbart alliert seg med avisen, i håp om å presse motparten til forlik. Nettopp dette er sakens kjerne. Vi har gang på gang sett at Tønsbergs Blad stiller villig opp som mikrofonstativ for anonyme anklagere mot Brunstad Christian Church eller medlemmer av denne menigheten. Med andre ord vet jo alle som har kontakt med vår menighet at avisen er villig støttespiller i slike prosesser ved at de gjerne stiller opp som «uavhengig» part for å delta i en utpressing. Eneste godtgjørelse avisen krever er at den anonyme kilden forteller noe ufordelaktig om oss. Ekstra interessant er det selvfølgelig når det lir mot den tiden på året da SKUP-konferansen nærmer seg.
LES OGSÅ: – Løgn, oppspinn og konspirasjonsteorier
Den historie som Tønsbergs Blad forteller i sin avis den 15. februar utgjør i aller beste fall halvparten av en sannhet. En del av det som påstås er direkte og grov løgn. Det fremstår som at Tønsbergs Blad har hatt god kontakt med den ene siden i rettskonflikten – de har uansett tilgang til dokumenter også fra den andre siden som er offentlige i forbindelse med rettssakene – og det er derfor naturlig å tro at den dokumentasjonen som avisen faktisk sitter på forteller langt mer enn det svært ensidige bildet som tegnes i disse oppslagene. Jeg har gang på gang gjort avisen oppmerksom på dette forholdet. Jeg har bedt avisen om å gå til sin anonyme kilde og stille motspørsmål og kreve full innsikt i sannheten. Enten vil ikke Tønsbergs Blad stille motspørsmål til anonyme kilder, da det kan ødelegge for disse saftige gode anklagene, eller så velger Tønsbergs Blad med vilje å unnlate å fortelle sannheten. Dette er skammelig!
Tønsbergs Blad har da en elegant, men likevel frekk, tilnærming til dette dilemma. De mener at jeg og de andre berørte har fått anledning til å fortelle resten av historien slik at leserne kunne få servert sannheten. Når jeg ikke vil være med på dette, mener de seg berettiget til ikke å fortelle hele sannheten. Det faktum at jeg gjennom min tidligere oppdragsavtale med selskapet er underlagt taushetsplikt, samt at mange av de rettslige dokumentene også er underlagt taushetsplikt, ser ut til å bety lite for avisen.
GRAFIKK: Dette har skjedd: Se tidslinje med de viktigste hendelsene
I min naivitet trodde jeg faktisk Tønsbergs Blad fortsatt hadde igjen en aldri så liten rest av verdighet og respekt, slik at de ikke tillot seg å trykke beskyldninger om at jeg skal være kriminell uten å utøve et minimum av kildekritikk og faktisk undersøke grunnlaget for disse påstandene. Jeg tok altså feil, men jeg tror faktisk dette sier atskillig mer om avisen enn om meg. Når SKUP-prisen er i sikte faller ethvert krav til presseetikk tydeligvis bort.
Dersom jeg uttaler meg mer konkret om saken før det faller en dom, vil jeg kunne påføre meg selv betydelig ansvar. Jeg har derfor tilbudt Tønsbergs Blad å møte dem ETTER at det har falt dom i saken og at jeg da vil fortelle alt det jeg vet om denne saken. Dette er Tønsbergs Blad ikke interessert i. De ønsker å skrive om saken basert på informasjon og partsinnlegg fra en person som selv er anklaget for svært alvorlige forhold. Når jeg og andre i saken ikke vil uttale oss av både juridiske og moralske grunner, kjører Tønsbergs Blad saken fullt vitende om at sannheten IKKE kommer fram. Min oppfordring til folk i Tønsberg er: Gjør som justisministeren. Brenn avisen. Dette er skammens avis!