Denne øya finnes det ikke maken til

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

TJØME: Vi tok turen til Sandø sammen med en botaniker og blomsterekspert.

DEL

 – Det finnes ikke noe vakrere!

Det sier botaniker Erik Johan Blomdal og slår ut med armene. Fylkesmannens blomsterekspert er nærmest i ekstase der han står midt i enga av kubjeller på Sandø.


Den rødlistede blomsten, som kun forekommer på denne øya og noen få andre plasser her i landet, er en av over 300 utryddingstruede og dermed rødlistede blomster, fugler og insekter i den planlagte Færder nasjonalpark.

Dette området har landets største artsmangfold med en rekke sjeldne og truede arter. Når det gjelder enkelte insekter har de sitt eneste funnsted her i landet på nettopp Sandø.

Unik øy

Tønsbergs Blad er på utflukt til øya som ligger like øst for Hvasser sammen med Blomdal og insektforsker Arne Fjelberg. Deler av øya ligger i den planlagte Færder nasjonalpark, som åpnes til høsten. Det gjelder den nordre og østre delen av øya. Den bebygde delen mot vest blir ikke en del av nasjonalparken.

I den foreslåtte verneplanen for Færder nasjonalpark går det fram at Sandø og naturen her er unik. Blant annet blir det trukket fram at øya har flere svært verdifulle botaniske områder. Når det gjelder insektlivet på Sandø blir dette i forslaget til verneplan karakterisert som unikt i norsk sammenheng og interessant internasjonalt. Med dette som bakgrunn drar vi til Sandø med Erik Blomdal og Arne Fjelberg, som guider.

KLIKK HER for å se listen over truede arter i Færder nasjonalpark

Under vår vandring på øya kommer vi over rødlistearter som kubjelle, fuglereir, bulmeurt, nikkesmelle og den lille strandflatbukedderkopp. Den siste kommer vi tilbake til.

Advarende pekefinger

Arne Fjelberg er enig med Blomdal i at det er få ting som er vakrere enn en blomstereng fylt med kubjeller. Samtidig løfter han en advarende pekefinger.

– Det er ikke sikkert det vil se slik ut om 50 år hvis utviklingen i naturen her ute får fortsette. Det som gjør denne øya så unik for planter og insekter er oppvekstvilkårene med lyse, tørre og åpne områder med sandjord. Nå ser vi at flere av disse områdene er i ferd med å gro igjen, sier Fjelberg og peker på den lave furuskogen, einerbusker og store forekomster av rynkerose, som de største truslene mot plante- og insektlivet i sandområdene nord på Sandø.

– Her må ansvarlige myndigheter sette inn tiltak før det er for sent. Den lave furuskogen som brer seg utover her nord på Sandø må stoppes. Det samme gjelder rynkerose og einebuskene. Vi burde hatt med oss sager hit ut i dag og begynt ryddingen med en gang, sier Fjelberg halvveis på spøk.

I sitt ess

Arne Fjelberg er i sitt ess når han, med sin medbrakte sil, setter seg ned i tanga øst på øya for å lete etter småkryp.

– Her er det store forekomster. Nå skal vi se om vi kan finne noen strandflatbukedderkopper. Det er denne arten som Tjøme kommune i sin tid fikk ansvaret for å ta vare på av daværende miljøvernminister Erik Solheim. Vi burde finne den et sted her, sier Fjelberg og legger en haug med tang opp i silen.

LES OGSÅ: Losene advarer mot miljøkatastrofe

– Her er den, roper han entusiastisk etter en stund.

– Kommunen får godkjent for å ha ivaretatt sitt ansvar, smiler Fjeldberg.

På jakt

Arne Fjelberg og Erik Johan Blomdal storkoser seg sammen på Sandø. Selv om sola glimrer med sitt fravær på denne vanligvis så gjestmilde øya og regndråpene faller med ujevn intensitet, jakter de på godbiter i naturen. Godbiter som vanlige folk knapt legger merke til, men som et trenet øye ser med en gang selv om det dreier seg om skapninger som ikke er større en noen få millimeter. Når vi nærmer oss nordenden av øya blir botanikeren mer ivrig.

– Nå skal vi se om vi ikke snart finner fuglereir, sier Erik Johan Blomdal og kikker ned i bakken.

– Og da snakker jeg ikke om reir bygd av fugler. Her på Sandø er det en sjelden og rødlistet plante med dette navnet. Det er en ok idé, sier Blomdal.

På det første stedet vi leter finner vi kun noen avblomstrede eksemplarer fra i fjor. Når vi vandrer videre, forsvinner Fjelberg plutselig ut av stien og roper gledestrålende.

– Her er det fuglereir. Er den ikke flott der den står, sier han fornøyd etter å ha funnet et eksemplar.

Denne orkideen mangler klorofyll, og kan derfor ikke som grønne planter leve direkte av sollyset. Noen sånne arter snylter på andre planter via røttene. Men fuglereir har valgt en annen strategi. Den lever i symbiose, samliv til gunst for begge parter, med en sopp som bryter ned dødt plantemateriale i skogbunnen.

LES OGSÅ: Idrettskjendis grunnstøtte ved Hvasser

Via røttene får fuglereir «næring til livets opphold» fra soppen, i bytte med stoffer som går den andre veien, sier Erik Johan Blomdal.

– Som du ser er den helt brun. Den er ikke grønn i det hele tatt. Den får næring fra andre. Vi vet ikke fra hvem, men den henter nok det den trenger blant annet fra andre røtter i bakken, sier Erik Johan Blomdal.

Under vår vandring på den naturskjønne øya ytterst i Oslofjorden snakker Fjelberg om sjeldne insekter og Blomdal om det unike botaniske mangfoldet. På vår lille ekspedisjon er vi innom naturtyper som er topp rangerte lokaliteter i nasjonal sammenheng.

De er enige om at dette er noe som må bevares for fremtidige generasjoner. Etablering av Færder nasjonalpark er et ledd i å oppnå nettopp den målsettingen.

Flere tidligere naturreservater og plantefredningsområder inngår i nasjonalparken. Blant annet de botanisk svært verdifulle områdene på Sandø.

På vingene

I tillegg til mange sjeldne planter og insekter er det et rikt fugleliv i nasjonalparkområdet. Dette blir nøye overvåket av den ornitologiske stasjonen på Store Færder, som har vært i drift siden 1967. Tønsbergs Blad var på besøk på øya for en tid siden. Her driver man blant annet med ringmerking av fugler.

– Vi ringmerker rundt 12.000 fugler i året. På den måten får vi blant annet oversikt over fuglenes bevegelser. Mange av dem trekker over lange avstander, sier Ragnar Syvertsen, som er en av veteranene ved stasjonen.

I tillegg til å ringmerke fugler, driver Store Færder ornitologiske stasjon med telling og registrering av fugler. Blant annet i området som nå blir Færder nasjonalpark. Sekretær for arbeidet med nasjonalparken, Pål Otto Hansen, legger ikke skjul på at nettopp jobben som gjøres på Store Færder viktig.

– Den dokumentasjon vi får gjennom samarbeidet med Færder ornitologiske stasjonen er med på å legge føringer for vårt arbeide, sier Pål Otto Hansen.

På bakgrunn av telling og registrering som er gjort er det i dag mellom 60 og 70 fuglearter i Færder nasjonalpark som er så utryddingstruet at de står på Norsk rødliste.

Artikkeltags