Jeg har alltid hatt sterk motvilje mot de som går til angrep på andre. Jeg er ikke kristen, men jeg respekterer de som går i kirken. Jeg er ikke muslim, men jeg har ikke noe mot islam.

Følg Jakobs fordommer på Facebook!

Ronny Alte er en av få profilerte islamkritikere i Vestfold. Islamkritiker er hva han selv ønsker å bli kalt. Andre mener han er rasist, høyreekstrem eller islamofob.

Hever seg over hetsen

Vi er hjemme hos Ronny i Stokke. Vi har utsikt over Akersvannet og været er deilig. Han drikker cola, jeg drikker vann.

– Ronny Alte, er du rasist?

– Hva er egentlig en rasist i dagens samfunn? Uansett hva du mener om innvandring eller Islam så vil det være noen som kaller deg rasist. Til og med Pippi og sjokoladeboller er blitt rasistisk nå. Men jeg er ikke rasist. Det kommer ikke an på hudfargen, men hvordan en behandler et annet menneske, sier han.

Ronny sier at han føler seg mobbet for sine distinkte meninger. Han mener han, og de som deler hans meninger, blir uglesett. Mange tør ikke si hva de egentlig mener i frykt for reaksjonene.

– Det er jeg som blir mobbet og hetset i dagens samfunn, sier han.

Særlig på nettet har han møtt hets, i form av blogger, diskusjonstråder og grupper som er laget for henge ham ut.

– Hvordan føles det?

– Det er selvfølgelig veldig ekkelt. Men jeg prøver å ignorere det, å heve meg over dem. Likevel skriver de ofte på en slik måte at det også går ut over barna mine. Der går grensa, sier han.

– Muslimer tar offerrollen

Hvis en muslim kritiserer islam blir personen sett på som en helt. Hvis jeg gjør det samme blir jeg sett på som en rasist, ekstremist, Breivik-venn og mobber

Ronny Alte, islamkritiker

Ronny var i 2011 talsperson for den nasjonalistiske organisasjonen Norwegian defence Leauge. Siden har han vært aktiv i kampen mot islam. Bokstavtro Islam bør forbys, mener han.

– De som følger Koranen vil innføre Sharia, som er et krigsbudskap og et undertrykkende lovsystem fra 600-tallet, sier han.

– Hvorfor hater du muslimer?

– Muslimer i seg selv er ikke problemet. Problemet er hvordan de behandler andre ut i fra sin religiøse tro. Det er de som slavisk følger koranen vi burde frykte. Det er de som undertrykker og planlegger terror, sier han.

 

Ronny mener noen muslimer urettmessig inntar offerrollen i samfunnet, og at noen «i realiteten er radikale islamister».

– Så du tror ikke du bidrar til mobbing med dine meninger?

– Hvis en muslim kritiserer islam blir personen sett på som en helt. Hvis jeg gjør det samme blir jeg sett på som en rasist, ekstremist, Breivik-venn og mobber, sier Ronny.

Etter Pediga-arrangementer i Vestfold fikk Ronny mange posistive tilbakemeldinger. Pegida er en organisasjon han har vært engasjert i. Saken forsetter etter videoen:

 

Får ikke jobb

Før var Ronny lærer ved Færder videregående skole. I dag jobber han ikke. Hans synspunkter og offentlige rolle har gjort det vanskelig for ham å få jobb, ifølge ham selv.

– Forstår du at du ikke kan være lærer når du ytrer så distinkte meninger?

– Overhode ikke. Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke skal være godtatt å kritisere verdier som er i konflinkt med samfunnet vi har, sier han.

– Betyr dette at vi ikke har fullstendig ytringsfrihet i Norge?

– Vi har ikke fullstendig ytringsfrihet fordi jeg ikke kan ytre meg uten å bli mobbet og nektet jobb, sier Ronny.

Hvem kan egentlig ytre seg?

Vi reiser oss. På forhånd hadde jeg bestemt meg for å forbli kritisk til Ronny Alte. Noen fordommer er gode å ha, tenkte jeg. Men nå er jeg mer usikker. Vi trenger ikke være enige om alt. Ronny Alte har blitt mobbet og har ikke jobb. Han har blitt eksludert fra debatten for å ytre sin mening. Skal ikke upopulære meninger dekkes av ytringsfriheten?

LES OGSÅ: – Jeg blir sett ned på for å tro

– Seriøse islamkritikere møter ikke motstand

Lars Gule er førsteamanuensis ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Han forsker på blant annet flerkulturalitet, ekstremisme, islamisme og politisk islam. 

Jeg er islamkritiker og møter ikke motstand.

Lars Gule, førsteamanuensis ved Høyskolen i Oslo og Akershus

– Hvilke holdninger har folk til islamkritikk i dag? Er det akseptert å kritisere religionen?

– Det varierer. Det er også avhengig av hva man mener med islamkritikk. Ikke all såkalt kritikk av islam og muslimer er islamkritikk. I stor grad er mye av det som kalles islamkritikk hat, hets og rasisme. Det er mulig å opptre rasistisk overfor mennesker med en annen religion og kultur. Det blir rasisme når den såkalte kritikken baserer seg på feil og forestillinger om uforanderlighet; som at islam er en evig ond religion som bare kan forstås på én måte.

Men det er selvsagt akseptabelt å kritisere religioner, inkludert islam. Kritikk av konkrete dogmer og praksiser – som troen på at alt er forutbestemt eller kvinneundertrykkende praksiser – er til og med nødvendig.

– Hvilke fordommer møter islamkritikere?

– Jeg vet ikke om seriøse islamkritikere møter særlig mange fordommer, men det kan være en tendens til at seriøs kritikk blir slått sammen med hatefulle og rasistiske, eller også islamofobe, ytringer om islam. Det er uheldig. Det er viktig å skille skitt og kanel på dette feltet.

– Hvorfor møter islamkritikere motstand?

– Seriøse islamkritikere møter ikke motstand. Jeg er islamkritiker og møter ikke motstand. Men nettopp på grunn av den nevnte sammenblandingen og mangelen på nyanseringer og presisjon, vil nok en del seriøse kritikere også bli oppfattet som useriøse og alliert med de hatefulle.

– Hvorfor skal alle islamkritikere beskyttes under ytringsfriheten?

– Alle ytringer er i utgangspunktet beskyttet av ytringsfriheten. Det gjelder også de groveste ytringene om islam og muslimer, men dersom det slår over i hat og hets, blir rasisme, finnes det grenser som trekkes av straffeloven (§ 135a). Ytringsfriheten har altså grenser, men det viktige er ikke å bruke rettsvesenet for å opprettholde disse grensene. Det skal bare skje i de mest ekstreme tilfellene. Det viktigste vi kan gjøre er å ta til motmæle mot hat og hets. Og drive seriøs og saklig islamkritikk.

LES OGSÅ: Denne sommeren setter Tønsbergs Blad fordommer på dagordenen

Dette er «Jakobs fordommer»:

Jakob Semb Aasmundsen har sammen med journalist og fotograf Bjørnar K. Bekkevard sommeren 2015 utfordret sine egne og samfunnets fordommer gjennom ti avsnitt i Tønsbergs Blad og på tb.no.

Temaene du har kunnet lese om er blant annet kropp, tro, psykiatri, rus og innvandring. Les alle artiklene her.