Alle klærne Fretex og UFF mottar sorteres. Det fineste tøyet blir solgt i Fretex-butikkene, mens ødelagte eller flekkete klær og tekstiler gjenvinnes, eller sendes til den tredje verden.

– Vi vil at folk skal gi hva som helst av tekstiler og oppfordrer til det. Målet er at ingenting skal kastes. Gi det heller til oss. Vi er takknemlige for alt, sier butikkleder Ann Torill Mykkelgård i Fretex Tønsberg.

Både UFF og Fretex kjører samme innsamlingsprinsipp over hele landet.

– Dette er ikke søppel, men en ressurs. I fjor ga vi 32,5 millioner av inntektene våre fra solgte gjenbruksklær til bistandsprosjekter i det sørlige Afrika og i India, forteller informasjonsansvarlig Rosa Fried i UFF Norge.

Gjenvinner tekstilene

Inn i Fretex-butikken kommer dagens første kunde, Marianne Mehl fra Stavern. Hun jobber i Tønsberg og kjøper et rutete sjal før hun haster ut i minusgradene igjen.

Mykkelgård forteller at butikken daglig får telefoner fra folk som lurer på hva de kan levere, om Fretex godtar hullete klær og liknende. Og svaret er ja. På veggen bak disken henger det behagelige handlenett i ull, pennaler, vesker, futteral og punger sydd av gamle skinnjakker. Varmeflaskeposer laget av gamle pledd.

– Vi lager skosåler i ull også, forteller Mykkelgård og viser fram et stativ der utslitte ullgensere, pledd og sokker har blitt til grå ullsåler i alle størrelser.

Romerike Avfallsforedling (ROAF) startet i november en kampanje for å opplyse om at alt av tekstiler kan leveres i innsamlingskonteinerne, så lenge det er tørt og rent.

– Det har vært en utbredt misforståelse at UFF og Fretex bare vil ha det som er helt og fint. Til og med en hullete nylonstrømpe kan gjenvinnes, påpeker kommunikasjonsrådgiver Line Malmo i avfallsselskapet ROAF.

Sender klær til u-land

Avfallsselskapet samarbeider med både UFF og Fretex om kampanjen, men viser til at prinsippet gjelder for hele landet.

Dette skjer med tøyet

■ I gjennomsnitt kjøper hver nordmann 16,5 kg nye klær hvert år – det er dobbelt så mye som i 1990.
■ Årlig kaster hver nordmann i gjennomsnitt 9 kg tekstiler i restavfallet, til tross for at store deler leveres til gjenvinning.
■ Ved å gjenvinne 1 kg tekstil, spares miljøet for utslipp av en halv liter kjemikalier, 11 kg CO2 og bruk av 2.500 liter vann.

Fretex

■ I fjor ble 507.326 kg tøy samlet inn i Vestfold (noe av økningen skyldes flere nye innsamlingspunkter)
■ I 2014: 470.832 kg tøy i Vestfold
■ 2013: 501.918 kg tøy i Vestfold
■ 2012: 294.845 kg tøy i Vestfold
■ 2011: 268.550 kg tøy i Vestfold
■ 77,8 % blir gjenbrukt ved å selges i Fretex-butikkene, delt ut via Frelsesarmeens sosiale lavterskeltilbud, eller eksportert og gitt til trengende i andre land.
■ 19,2 % blir materialgjenvunnet. Dette er tøy som ikke egner seg for gjenbruk.
■ 3 % blir energigjenvunnet.

UFF Norge

■ Andelen ombruk av innsamlede tekstiler har vært på over 80 % de siste fem årene.
■ UFF har avtaler med både IKEA og KID for innsamling av tekstiler.
■ Bruker deler av overskuddet sitt på bistandsprosjekter i Afrika og India der det gis lærerutdannelse og arrangeres jordbruksprogrammer med opplæring.

Kilder: ROAF, SSB, Miljødirektoratet, UFF Norge og Fretex

Oppfordringen er at det meste kan gjenvinnes og må ikke kastes i søpla. Materialer som ikke kan gjenbrukes får nytt liv som blant annet bygningsisolasjon, bilmatter, filleryer og pussefiller til bilindustrien. Helt ødelagte sko kan imidlertid ikke gjenvinnes, og skal sorteres som restavfall.

– Til og med enslige sko sendes via Fretex til områder hvor det er mye landminer. Vi har et spesielt forbruksmønster her i Norge. Mennesker i den tredje verden bryr seg ikke om det er en tomatflekk nederst på skjorta, sier administrerende direktør Øivind Brevik i ROAF.

Sorterer og bruker alt

Normalt selger Tønsberg-butikken mellom 130-150 artikler daglig, ifølge Mykkelgård, men kulda har minsket salget. Ukentlig mottar de rundt 500 artikler bestående av sko, klær, votter, skjerf og vesker. Varene har blitt sortert og priset i Oslo.

– Innsamlingsbeholderne våre blir tømt en gang i uka, men noen ganger får vi telefoner om at boksene er fulle, forteller Mykkelgård.

Her er EUs nye miljøkrav

EUs nye handlingsplan setter kursen for avfalls- og gjenvinningsbransjen framover, også i Norge. Dette er nytt:

■ 60 % gjenbruks- og materialgjenvinningsgrad innen 2025.
■ 65 % gjenbruks- og materialgjenvinningsgrad innen 2030.
■ Maks 10 % deponi fra 2030.
■ Strengere krav til «utvidet produsentansvar».
■ Tiltak for å promotere utsortering av trevirke, aggregater, metall, glass og gips.
■ Krav om kildesortering av matavfall.
■ Nye tiltak for å redusere avfall og fremme gjenbruk.
■ Nye mål for gjenbruk og gjenvinning av plastikk, mat og kritiske råvarer.

Hentet fra: Avfall Norge

På Vesars hjemmesider hadde de ikke fått med seg at alle tekstiler kunne leveres til gjenvinning, og listet opp en rekke tekstilartikler avfallsselskapet feilaktig ga folk beskjed om å kaste i restavfallet.

– Vi vil absolutt ha mest mulig ut av restavfallet og til gjenvinning, understreker kommunikasjonssjef Kaia Lind i Vesar, som kort tid etter ga beskjed om at feilene var rettet på deres hjemmesider.

LES OGSÅ: Dyrere å levere restavfall: – Veldig bra, sier Ingvar