Anne Charlotte Schjoll

Mørk rocker maler lyse akvareller

Publisert

– Det er så deilig å ha kommet seg opp fra en fuktig kjeller til sol.

Sverre Økshoff (45) drar penselen med pastellfarger over bomullspapiret. Konturer av drinkpinnene han nettopp har sprayet og fjernet igjen kommer så vidt til syne på lerretet.

– Det dreier seg om å lage en fargeklangbunn, sier han.

Side om side med malingsbokser på arbeidsbenken i atelieret står en kanne med presskaffe og et fat med store, varme vaffelhjerter. Dronningsyltetøyet av bringebær og blåbær i den gamle porselensskålen er hjemmelaget.

Den lyse luggen som løper inn og ut av pappas malerverksted tilhører sjuåringen Brage. Han er på leit etter et bor til den ekte drillen han gjerne skulle ha testet. Det er høstferie på Steinerskolen i Hurum der Sverre er lærer og Brage elev.

Datteren Thyra på 22 år, like gammel som Sverre var da hun ble født, har for lengst flyttet hjemmefra og er daglig leder i Radio Orakel i Oslo. Det skoleåret hun kom til verden rakk Sverre en våkenatt med rødrussen ved Tønsberg gymnas.

– Hun var det beste som kunne skje meg.  Jeg var henrykt, hadde ungdommelig mot og masse følelser. Økonomien og det praktiske var ikke i vater, det var kaos. Men jeg elsket å være sammen med henne hver dag og synes hun har klart seg kjempefint, sier Sverre Økshoff.

Han plystrer til musikken mens han dypper penselen i maling.

HVERT BILDE ER UNIKT: – Det er mange flrer trykk der ute enn det er kunstkjøpere, sier Sverre Økshoff. Derfor lager han foreløpig ikke trykk.

HVERT BILDE ER UNIKT: – Det er mange flrer trykk der ute enn det er kunstkjøpere, sier Sverre Økshoff. Derfor lager han foreløpig ikke trykk. Foto:

Over bokhylla henger et gammelt bilde Økshoff har kjøpt på et bruktmarked. Innrammet i svart og gull kikker en dame, i mørk kjole, med store puffermer utover verkstedet.

Atelieret har tidligere huset smykkekunstner Konrad Mehus og keramiker Bente von Krogh.

– Vi har bodd her i tre somre nå, sier han om trevillaen som ligger landlig til noen hundre meter fra ferjekaia som på tre minutter frakter biler og passasjerer over til Svelvik.

LYS: – Jeg har en fascinasjon for farger, sier den mørke rockeren Sverre Økshoff.

LYS: – Jeg har en fascinasjon for farger, sier den mørke rockeren Sverre Økshoff. Foto:

Fra huset i Hurum har Sverre, kona Trude Elshaug (42), Hedvig (15) og Brage (7) utsikt over vannet.

Familien har en frodig rododendronbusk voksende i hagen og klatrehortensia som slynger seg oppover den hvitmalte veggen. Langs taket på den frittstående hagestua henger lykter i lenke. Bort til inngangsdøra er det laget sti av bruddskifer i gresset.

Det er lenge siden Sverre Økshoff var svartkledd husokkupant og demonstrerte med gjengen som holdt til i Blitzhuset i Oslo.

– Det var en kort periode av livet mitt. En gang da vi okkuperte en bygård i Oslo, kom Ole Paus opp med kaffe og støttet oss, forteller Økshoff.

Men en kveld Seigmen skulle spille på et russearrangement som hadde strippekonkurranse, på Sentrum Scene i Oslo, ringte bestevennen hans fra Blitz-gjengen for å fortelle at de kom til å demonstrere mot russen og bandet den kvelden.

– Hva faen er det som skjer a, Sverre, spurte kompisen min, men jeg valgte rock foran politikk, sier Økshoff.

LES OGSÅ: Seigmen startet hektisk festivalsommer

Nybegynner på gitar

Det er oktober, men fremdeles varmt. Knallblå himmel, trær med blader som er i ferd med å innta rødtoner. Inni det luftige atelieret som ligger som en forlengelse av huset, tar en pastellfarget akvarell form. Rockeren Sverre Økshoffs liv har vært fylt av kontraster.

– Det er deilig å komme opp fra kjelleren, sier Økshoff.

Glassdøra i malerverkstedet står åpen, utenfor er plenen grønn. Å ha et atelier over bakkeplan er luksus for en som startet et av Norges mest kjente rockeband. Og som fikk skylda for at det i sin tid ble oppløst.

– Jeg begynte å spille gitar da jeg startet i Klisne Seigmen, forteller Sverre.

Han ble kjent med Alex Møklebust på en hjemme-alene fest i Tønsberg i 1989.

– Det var vel jeg som lærte Sverre å spille gitar, sier Alex Møklebust.

Han hadde forsterker, tilgang på gitarer og stilte stemmen sin til disposisjon.

De to kompisene fikk med seg trommeslager Noralf Ronthi, gitarist Marius Roth Christensen, og bassist Kim Ljung,  sammen satt de anslaget for bandet Klisne Seigmen, og rockeeventyret kunne begynne.

Rockerne fikk sitt gjennombrudd med en tung versjon av Lars Lillo Stenbergs lystige «Hjernen er alene» i. Fra å ha spilt på små klubbscener, gikk Seigmen over til store publikumsmengder og digre festivaler. De ga ut fem album, fikk en diger tilhengerskare og mottok Spellemannsprisen i kategorien rock. Fanbrev strømmet inn fra hele verden.

– Da jeg sluttet var det en som skrev at han ville male meg til kjøtt, sier Økshoff.

Året var 1999. Etter å ha spilt i samklang i ti år, var det disharmoni innad i Seigmen, Sverre gikk i moll. Han pakket gitarkassa, sa takk for seg til turnéliv, berømmelse, bandet og fansen.

– Barndommen min innhentet meg. Jeg hadde hatt en tøff oppvekst jeg måtte ordne opp i. Det var så mye som sto i veien for å leve et normalt liv, sier Økshoff.

Livet gikk i svart i en periode. Han slet med mørke tanker, ville helst ikke leve. Så startet han med samtaleterapi.

– Terapien hjalp meg til å forstå at jeg aldri blir helt frisk. Tankene blir jeg aldri kvitt, sier Økshoff.

I høst debutere Sverre, som soloprosjektet Jared Ambience Inc., med albumet RATS. Den splitter nye LP-plata er laget av 17 år gammel musikk. Fra tiden rundt bruddet.

– Det er veldedighet, norsk dugnad, å gi ut plate. Før hørte folk på hele plata, nå hører de bare på låter, sier Økshoff.

BOHEMLIV I HURUM: Musikk, spraymaling og nystekte vafler venter i verkstedet.

BOHEMLIV I HURUM: Musikk, spraymaling og nystekte vafler venter i verkstedet. Foto:

Etter at han ga ut albumet, har han gått til anskaffelse av platespiller.

LES OGSÅ: Terningkast seks: «Total hjemmedominans fra Seigmen»

Turbulent oppvekst

En omflakkende barndom, med år på stadig flyttefot rundt i landet, gjorde at Sverre som 15-åring bestemte seg for å bli i Tønsberg. Han lengtet etter et stabilt liv.

– Jeg orket ikke være med på flyttelasset lenger, jeg var dritt lei av å flytte rundt.

Han startet på det som den gang het Tønsberg yrkesskole, hvor han tok maskin- og mekanikerlinja, fullførte rørlegger VK1.

Drømmen var å komme inn på musikkgymnaset i Sandefjord, men han kom ikke inn. Sverre ble deprimert, holdt seg i leiligheten, gikk nesten ikke ut på to uker.

– Heldigvis kom rågiveren fra Borgheim ungdomsskole og banket på døra. Han tilbød meg å gå tiende klasse, han ble min redning.

Etter å ha blitt fanget opp ble Sverre en del av gjengen som tok tiende trinn på Borgheim ungdomsskole da grunnskolen fremdeles var niårig.

– Jeg så ikke ut, hadde dreads, gikk i fillete kofte og boots. Det gikk rykter om at vi røykte hasj, sier Økshoff.

– Gjorde dere det?

MANGE ANSIKT: Gitarist, maler, barneskolelærer Sverre Økshoff har bodd i Hurum «tre somre».

MANGE ANSIKT: Gitarist, maler, barneskolelærer Sverre Økshoff har bodd i Hurum «tre somre». Foto:

– Nei, nei. Det har jeg aldri gjort. Jeg drikker ikke så mye alkohol, heller.

Med en far som drakk, og en rusmisbrukende bror har rus likevel vært en stor del av Sverre Økshoffs liv. Han har sett mye, fikk tidlig erfare at livet ikke er bare er lykkerus.

– Jeg har alltid vært engasjert uansett hvor dårlig det har stått til, sier Økshoff.

Han opparbeidet seg kompetanse på et område andre på hans alder var forskånet for.

Det ble aldri musikkgymnas, men etter tiende klasse fullførte han tre år på Tønsberg gymnas.

– Sverre har taklet den motgangen har møtt bedre enn de fleste ville gjort. Han er et av de snilleste menneskene jeg vet om, sier Alex Møklebust.

To om Sverre Økshoff

Trude Therese Økshoff Elshaug (42), ektefelle.

– Sverre er et typisk «ja-menneske» med mange baller i luften. på godt og vondt. Han har en tendens til å kjøre «full pupp». Han er en omtenksom ektemann med mye omsorg og et godt forbilde for barna.

– I fjor lagde han en huggestabbe til seg selv og en til Brage (sønnen, red. anm.) slik at de kunne hugge ved side om side. Slik er han. Han bare gjør gode ting ut av det blå. Det rører meg hver gang det skjer. Jeg liker å kalle ham en hverdagshelt. Det er akkurat det han er.

Ronny Bank (45), kunstner og venn.

– Jeg kjente vel egentlig Sverre i flere år før jeg forsto at han spilte i Seigmen. For meg var han først og fremst han litt pussige fyren som spilte litt merksnodige samtidsgitarkonserter i forbindelse med åpninger på galleri Athene i Drammen. Jeg møtte ham der, via en av mine egne utstillingsåpninger.

–Sverre er i dag en jeg verdsetter som en fortrolig, god venn. Fremdeles litt pussig, med sans for kunstnerisk samtidskunst-gitarspillgreie.

Vokalistkollegaen forteller også om hvordan Sverre kunne forsvinne oppi søppelcontainere på jakt etter skatter som kunne fotograferes til kunstverk.

Eller om den gangen Økshoff ringte feil nummer, til en sponsor – og som i løpet av samtalen klarte å snakke seg bort slik at bandet mistet hele sponsoravtalen. Sånt gjorde at han inni mellom ble kalt «Svirus». Et slags «Sverre-virus» som kan forveksles med «surrehue».

Alex Møklebust forteller også om en kamerat som gjennomfører når han først bestemmer seg.

– Sverre var en røykmaskin, men da han bestemte seg for å slutte, sluttet han på dagen. Virkelig, sier Alex Møklebust.

Det er 15 år siden eksrøyker Økshoff tok sitt siste trekk.

– Da han sluttet som storrøyker, ble han verdens sureste antirøyker, sier Alex og ler.

LES OGSÅ: Kronsprins Haakon spilte med Seigmen

Variert lydbilde

– Gutta i bandet er de eldste og beste vennene mine. Da tar jeg også med mananager Øystein (Ronander red. anm.) og kona Inger, Lorry (Lortent Kristiansen red. anm.) og Birger Steneby som har jobbet i kulissene for oss i alle år. Og dessuten mora til Alex, Berit Møklebust. Alle har de betydd en viktig forandring i mitt syn på livet, på hver sin måte, sier Økshoff.

Da Seigmens suksess skøyt fart jobbet han i det stille på dagtid på Hjemmet for døve i Andebu, der han avtjente siviltjeneste. På kveldstid dundret desibelen i øvingslokalet.

PÅ ØVERSTE HYLLE: Brage (7) følger med på pappas arbeid.

PÅ ØVERSTE HYLLE: Brage (7) følger med på pappas arbeid. Foto:

Høsten 2003 startet Sverre på lærerlinja på Steinerhøyskolen i Oslo, etter å ha jobbet på Steinerskolen i Vestskogen i over tre år.

– Han sendte meg et intenst blikk, som jeg gjengjeldte, sier Trude Therese Økshoff Elshaug (42)

Hun mimrer tilbake til kantina på den lille høyskolen da hun gikk andre året på barnehagelinja. Før jul samme år ble de kjærester, to år senere var de mann og kone.

– Han er en hverdagshelt. Da jeg skulle på yoga her en kveld oppdaget jeg at det var hull på Brages islandsgenser. «Finn garn, så fikser jeg det i kveld», sa Sverre. Jeg dro av gårde uten å finne fram garn, men da jeg kom hjem hang genseren til tørk, nylappet og vasket. Slik er Sverremann,  forteller Trude Therese Økshoff Elshaug.

GJENBRUK: Litt av materialet i bildet «Errorizm»har vært innom komfyren og sørget for at kanelsnurrene ikke satt seg fast i bakeplata.

GJENBRUK: Litt av materialet i bildet «Errorizm»har vært innom komfyren og sørget for at kanelsnurrene ikke satt seg fast i bakeplata. Foto:

Etter at Seigmen ble gjenopplivet i Dødens Dal i 2005 har de holdt flere konserter gitt ut to dvd'er, og i fjor var de ute med plata «Enola».

– Sverre er en fyr som lyser opp rommet når han kommer. Som gitarist er han verdens beste til å gjøre akkurat det han gjør. Han har en genuin måte å spille på, gjør særegne ting med klangmaskiner og drill, lager musikalsk støy, sier Alex Møklebust.

16. desember spiller Seigmen på Støperiet i Tønsberg.

– Bandet er et mitt tomlerom, de er som familie for meg. De har tålt mye av meg. Vi har tålt mye av hverandre, sier Økshoff.

LES OGSÅ: Seigmen startet hektisk festivalsommer

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken