To år gamle Hope var forlatt av sin familie, utstøtt av lokalbefolkningen og måtte i åtte måneder leve på mat forbipasserende gav ham. – Bildet av Hope er noe av det verste jeg har sett, sier Bjørn Druglimo.
Mirakelgutten
Noen ganger, tror du rett og slett ikke det du ser.
Noen ganger, blir bilder så vonde og inntrykk så sterke at det ikke lenger finnes ord.
Noen ganger, kjennes en ubeskrivelig følelse av avmakt og hjelpeløshet.
Noen ganger, føles det som om verden er i ferd med å bli gal.
Og i disse dager så kommer dessverre disse følelsene oftere enn vi ønsker.
Som da vi nylig fikk se de grusomme nyhetsbildene av deg, Hope.
En liten avmagret, naken og ensom gutt fra Nigeria.
Forlatt av sin familie, utstøtt av lokalbefolkningen og gjort klar for å dø i full offentlighet.
I flere måneder hadde du gått slik alene på denne jord.
Uten språk, familie og venner.
Uten omsorg, mat og seng.
Latterliggjort, foraktet og uthengt til spott og spe.
Men du, modige Hope, lot deg aldri knekke.
Selv ikke da du falt sammen, mens redningen var nær, og folket rundt deg lo.
Noen ganger, føles det som om verden er i ferd med å bli gal.
Bjørn Druglimo, politimann
Du kom deg på beina igjen, med en vilje og styrke, som vi andre bare kan misunne deg.
Og plutselig sto det en lyshåret engel foran deg, og livet ditt tok en ny vending.
Endelig var det et menneske som viste deg omsorg og kjærlighet.
Endelig var det noen som brydde seg om deg, lille vakre Hope.
Og nå skal du passes på – for alltid – hele tiden.
Verden er glad i deg, Hope.
Vit det!
Kommentarer til denne saken