TØNSBERG: Dette spørsmålet ble stilt til medlemmene i Administrativ styringsgruppe (ASG) i Bypakke Tønsbergregionen i juni i fjor: Er det mulig å finne fram enkle tiltak som på kort sikt kan gjennomføres for å synliggjøre bypakkas miljøprofil?

Pengestøtte

Gruppene, som arbeider med tiltak for gatebruksplan og gange, sykkel og kollektiv, tok spørsmålet på strak arm. Nå er en rekke tiltak løftet fram og satt på en liste som skal presenteres i Overordnet styringsgruppe (OSG) tirsdag.

LES OGSÅ: Frykter fjerning av gateparkeringen betyr slutten for flere butikker

Det er ennå ikke satt av penger til annet enn planlegging i bypakka. Tiltakene må derfor finansieres innenfor hver av deltakerkommunenes og fylkeskommunens budsjetter, og noe fra Statens vegvesens budsjett.

Det er også søkt om penger fra Klimasatsordningen for 2017. Klimasats er en statlig støtteordning for kommuner som vil redusere utslipp av klimagasser for å etablere lavutslippssamfunn.

LES OGSÅ: Her vil Ole bygge et hus med plass til TB, NRK, parkering og et teknomuseum. Og ikke nok med det ...

Buss i Møllegaten

Møllegaten er i bypakka tiltenkt rolle som kollektivgate en gang i fremtiden, men det antydes en tjuvstart allerede i 2017. Et av strakstiltakene er et pilotprosjekt med servicerute for buss mellom Solvang og Teie med stopp i Møllegaten ved Farmannstorvet og kantstopp i Nedre Langgate.

LES OGSÅ: Noen av oss må snart la bilen stå om morgenen: – Vi kan ikke bygge oss ut av problemene

Pilotprosjektet forutsetter at man kan få på plass finansieringen og at man i løpet av kort tid kan behandle saken politisk. Vestviken Kollektivtrafikk (VKT) har varslet at rutene kan legges om relativt raskt.

En rute gjennom sentrum via Møllegaten og Nedre Langgate krever at bussen kan kjøre i Hvalenkrysset med tilrettelagt stopp ved Farmannstorvet. Tiltaket krever omprogrammering av lysene i Hvalenkrysset og en fjerning av pullerter nederst i Møllegaten.

Andre prosjekterer små og krever små investeringer. Blant disse er justering av fotgjengerfeltet i Nøtterøyveien ved Kanalen, i Grindstukrysset og i Teie veidele. En justering her skal gi kortere ventetid for myke trafikanter. I Valløveien på Tolvsrød er det snakk om å etablere gangfelt på sideveiene.

Mammutkrysset

Det sterkt trafikkerte Mammutkrysset kan være en prøvelse for myke trafikanter. I dag må syklister og fotgjengere trykke flere ganger for å komme trygt gjennom krysset. Her skal det settes i gang arbeid med omprogrammering for å få enklere løsninger og bedre framkommelighet for myke trafikanter.

LES OGSÅ: Snart må du endre bilvanene dine

Fothvilere for ventende syklister og trykknapp for grønt lys er andre tiltak som skal bedre framkommeligheten i Mammutkrysset. Tiltakene er aktuelle i 2017. Det er søkt om penger fra Klimasatsordningen.

Lyskrysset i Nedre Langgate/Klostergaten skal i løpet av 2017 utbedres med et radarsystem som også registrerer syklende slik at lyset skifter for dem det gjør som for bilene. Tiltaket vil koste ca. 25.000 kroner. Pengene tas fra veivesenets driftsmidler.

Sykkelparkering

Tønsberg har i dag ca. 400 sykkelparkeringsplasser fordelt over hele byen. Det er behov for fler. Derfor er det foreslått å øke antallet med 220 slik at sentrum får 620 sykkelparkeringsplasser, blant annet i Storgaten, nederst på Torvet og på prinsesse Kristinas plass i Møllegaten. Det er satt av 600 000 kroner i kommunens budsjett til sykkeltiltak i tidsrommet 2017 til 2020.

LES OGSÅ: Nå skal bussen ta tilbake gatene i sentrum – og denne gaten kan bli stengt

I forslagene til strakstiltak finner du både mekkestasjoner for enkle reparasjoner, pumpestasjoner og sykkelparkering. Hver mekkestasjon vil koste ca. 50 000 kroner. Prisen for ti sykkelbokser med uttak for lading av elsykkel koster ca. 260 000 kroner. Frakt og montering av tre mekkestasjoner og ti sykkelbokser kommer på ca. en halv million kroner. Det søkes om penger til disse tiltakene via klimasatsordningen.

LES OGSÅ: Kjell vil at Tønsberg skal teste førerløse busser

Beboerne i Nordbyen har etterlyst tiltak for å få redusert farten på syklistene. Det skal søkes om 30 000 kroner fra Klimasatsordningen til nytt dekke med oppfordring til syklistene om å senke farten. Et skilt skal freses ned i veibanen med informasjon og kommunens eller bypakkas logo.

 

Sykkelanlegget i Ollebukta skal også få ny asfalt med merking av trasé for syklister. Dette ser man for seg gjennomført i 2018 og skal dekkes over kommunale budsjetter.

LES OGSÅ: I to år har den stått der uferdig. Nå kan drosjebua bli revet.

Mot enveiskjøringen

Det ble i 2016 gjort forsøk med sykling mot enveiskjøring i Møllegata med godt resultat. Flere gater i Tønsberg kan være aktuelle for en ordning der syklister kan kjøre i begge retninger i enveiskjørte gater. I en del enveiskjørte gater er forutsetningen at man fjerner parkeringsplasser for å få til dette.

.

– Vi må ha et politisk vedtak for å kunne fjerne parkeringsplasser i disse gatene, sier kommunaldirektør Jan Eide i Tønsberg kommune. Han medgir at dette kan by på utfordringer med tanke på de handlende og handelsstandens interesser.

 – Kommunene har søkt om 520 000 kroner og fylkeskommunen om 325 000 kroner fra ordningen, sier Eide. Han leder arbeidsgruppen som skal utarbeide gatebruksplan for Tønsberg.

– Det er ikke bare å knipse i fingrene og så er det gjort. Ikke alle tiltakene lar seg gjennomføre i 2017, men gående og syklende vil merke endringer, sier han. Tønsberg bystyre bevilget i 2016 én million kroner til ulike tiltak for myke trafikanter. En del av denne potten skal brukes på strakstiltakene. De fleste kan finansieres med ordinære driftsmidler i kommunene og i fylkeskommunen.

LES OGSÅ: Kapasiteten på gangbrua er sprengt

– Dette er et spleiselag for Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme og fylkeskommunen, sier Eide.

Syklistenes landsforbund har ikke lokallag i Tønsberg. Nærmeste er i Larvik, men leder Hilde Viker Berntsen uttaler seg gjerne om tiltakene i som er foreslått i Tønsberg.

– Dette er jo fabelaktig, sier hun om tiltakene man nå skal forsøke å få satt ut i livet i 2017. Hun minner om at Nasjonal Transportplan (NTP) er klinkende klar på at trafikkvekst skal tas med kollektiv, gange og sykkel.

– Det aller viktigste er å skaffe bedre framkommelighet med egne traseer for syklistene. Ordinære gang – og sykkelveier er ikke godt nok. Syklister og gående må få separate veier, sier hun. I Ringveikonseptet, som er lagt til grunn for bypakka, er det plan for ekspressykkelveier fra flere distrikter inn mot sentrum.