– Mor skal aldri tilbake dit

TOK MOR HJEM: Linda Bekken er takknemlig for at datteren har flyttet inn hos henne så hun kan bo hjemme. – Jeg ble sjokkert over forholdene ved sykehjemmet og vil ikke at mor skal tilbake dit, sier Britt Olsen. Foto: Christian Roth Christensen

TOK MOR HJEM: Linda Bekken er takknemlig for at datteren har flyttet inn hos henne så hun kan bo hjemme. – Jeg ble sjokkert over forholdene ved sykehjemmet og vil ikke at mor skal tilbake dit, sier Britt Olsen. Foto: Christian Roth Christensen Foto:

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

TØNSBERG: Linda Bekken (66) klarer seg ikke alene hjemme, men på Træleborg bo- og behandlingssenter skal hun aldri mer, fastslår datter Britt Olsen. Nå har hun flyttet inn hos moren for å ta seg av henne selv.

DEL

 Linda Bekken sitter i en stressless i stuen, koblet til en plastslange. Hun er glad for å være hjemme.

– På Træleborg følte jeg at jeg ble plassert på en celle, og så skulle jeg sitte der i tre uker. De åpnet bare døra når de kom med måltidene, sier Bekken.

Datteren Britt Olsen tok kontakt med Tønsbergs Blad etter å ha lest om Astri Sannes (86) dårlige erfaringer fra Træleborg sykehjem.

– Jeg er sjokkert over det jeg har sett. Det er som om de stuer vekk de eldre og venter på at de skal dø, sier Britt Olsen.

LES TILSVAR: – Smertelindring er høyt prioritert

Manglet stikkontakter

Moren har kols og kom til Træleborg for tre ukers rehabilitering etter å ha vært innlagt på sykehuset med en alvorlig lungebetennelse. Der fikk hun ingen god start.

– Da jeg kom på rommet viste det seg at det ikke var stikkontakter til apparatene jeg er avhengig av, sier Bekken.

Hun trenger et oksygenapparat om natten og en forstøvermaskin for å inhalere medisin og puste godt.

– Sønnen min måtte dra ut og kjøpe skjøteledning, forteller Bekken.

LES OGSÅ: – Pappa fortjener bedre enn dette

Måtte mase

I likhet med Astri Sanne (86) opplevde Linda Bekken at pleierne hadde dårlig tid.

– På sykehuset sa de jeg ville få daglig fysioterapi på Træleborg, det fikk jeg bare én gang i løpet av en uke, etter å ha mast. Og da fysioterapeuten kom, sa han at jeg måtte ta en CRP-prøve fordi det virket som om jeg hadde betennelse i kroppen, forteller Bekken.

Da hun spurte om prøve, fikk hun nei.

– De sa jeg måtte vente til en lege kom senere i uken. Sønnen min måtte komme og bråke for å få tatt prøven med en gang, forteller Bekken.

Prøveresultatet førte til at hun ble sendt tilbake til sykehuset igjen.

LES OGSÅ: – Pleierne sa de ikke hadde tid

Ventet med store smerter

Linda Bekken venter på en gallesteinsoperasjon. I mellomtiden har hun store smerter.

– Pleierne på Træleborg hadde ikke tid til å gi smertestillende. Det hendte jeg måtte ligge og vente på det i en time. Det er tøft. Da er det lettere nå som jeg er hjemme og kan betjene smertestillende selv, sier Bekken og ser takknemlig bort på datteren.

Hjemmesykepleien kommer på dagtid, resten av tiden er datteren der.

– Personalet på Træleborg er søte nok, men de har for dårlig tid, for dårlig utstyr og hele stedet er nedslitt, oppsummerer Bekken.

På badet hadde vasken så stor sprekk at den ikke kunne brukes. De måtte hente vaskevannsfat for at jeg skulle få vasket meg, sier Linda Bekken. Hva som skjer framover er uvisst for mor og datter. Men én ting er Britt Olsen helt sikker på:

– Mamma skal ikke tilbake til Træleborg. Jeg føler det som om samfunnet bare stuer de eldre vekk uten noen form for verdighet.

Les hva virksomhetslederen i Tønsberg kommune svarte.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken