Jeg har tatt det opp i denne avisen tidligere, og sier det igjen: Går det ikke en grense for hva som bør være tillatt av «bombing» på nyttårsaften?

Denne kvelden slo «bombene» ned nesten i huset vårt, slik føltes det ihvertfall. Det var ikke et eneste sted å slippe unna i mitt eget hjem. Det dundret gjennom huset, og det føltes helt uvirkelig. Mitt barnebarn på åtte år hadde sovnet, men kom løpende ut av soverommet, og spurte om hva som skjedde. Det smalt jo så fryktelig. Og et skarpt lys hadde flerret gjennom rommet, etterfulgt av et drønn som ikke jeg har hørt før, på en nyttårsaften.

Skal det ikke være et vakkert fyrverkeri på en aften som dette? Ikke krigslignende maskiner som tar av som digre jetmotorer?

Felles sted for oppskyting?

Hvorfor finnes det ikke et fast sted for slike oppskytinger, hvor de som elsker dette kan samles? Da blir det fint for alle, både for de som vil ha masse lyd, og for de som helst bare vil gå inn i det nye året på en roligere måte. Husene her ligger svært tett, og det skytes opp uten å tenke på andre. Jeg tenker sånn at når et barn som gleder seg til nyttårsaften for å se fyrverkeri, blir så opprørt at hun at hun ikke greier å sove, da er det noe som ikke stemmer. Og det er ikke HUN som ikke stemmer, men måten man feirer denne kvelden på.

Dette er nå min mening, og jeg tror at det også etter hvert er flere som er enige med meg. En debatt hadde vært fint. Ikke bare fra dere som jeg vet kommer til å kaste dere over dette som en fornærmelse, men for å få en endring på dette. Det blir verre og verre for hvert år. Uten sammenligning, forstår jeg hvilken forferdelig angst det skaper hos barn og voksne som får de virkelige bombene rundt sine hjem.

Fint med tilbakemelding fra dere der ute. Enig eller uenig. Kanskje vi til slutt kommer til en enighet