Norwegian fikk mandag morgen beskjed fra staten om at de får ikke mer direkte støtte. Det børsnoterte flyselskapet går nå en svært usikker fremtid i møte.
I videoen øverst i saken kan du se Norwegian-sjefen svare på spørsmål under pressekonferansen mandag formiddag.
Aksjemarkedet reagerer ikke uventet negativt på nyheten ved å sende Norwegian-aksjen ned 20 prosent rett etter børsåpning til 52 øre. Aksjen er et drøyt kvarter etter at børsen har åpnet ned over 22 prosent til under 50 øre (se grafen under), tidenes laveste nivå.
- Vi får se hva ledelsen kommer opp med, men jeg er redd dette er dødsstøtet for Norwegian, sier investor og forvalter Jan Petter Sissener til Nettavisen Økonomi. Han sier han ikke har noen posisjoner i selskapet, noe han er glad for.
- Norwegian kunne ikke forutse en oppblomstring av Covid-19 og en nedstenging på nytt. Men jeg tror de har så store problemer at jeg ikke tror de kan overleve, sier investoren.
Les også: Sissener tror Norwegian går over ende: - pengene renner ut
Norsk partner?
Sissener mener det morsomme er om noen nå går sammen med Norwegian for å redde den norske virksomheten.
- For den er det liv laga og verdt å redde, ikke den utenlandske virksomheten. Men Norwegian har ingen eierstruktur som kan ta dette igjennom, og næringsministeren kan ikke kaste gode penger etter dårlige. Refinansieringen som Norwegian hadde, var ikke god nok, sier han.
Flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs er ikke like pessimistisk og mener det er litt tidlig å si hva utfallet blir.
- Vi vet ikke hvordan eierne vil reagere. Og sånn som jeg forstår meldingen, har ikke staten avskrevet låneordninger, men vil vurdere det fremover. Det er kun den direkte støtten som faller bort, sier Elnæs.
Les også: Flyr Oslo-Bergen til sjokk-lavpris
Mer press
- Men dette skaper mer press på eierne og er ikke noe Norwegian ønsker seg, tilføyer han.
Norwegian har en negativ egenkapital i størrelsesorden 300-500 millioner kroner og svir for tiden av rundt 400 millioner i måneden.
- Vi snakker om 1,2-1,3 milliarder i kvartalet, i verste fall 1,5 milliarder. Norwegian har kuttet kostnadene ute, de er ganske stabile fremover såfremt ikke selskapet klarer å øke produksjonen, sier Elnæs.
Norwegian får for tiden inntekter fra rundt 300.000 passasjerer i måneden, men Elnæs sier det ikke er nok til å redusere kontantbyrden.
- Så lenge de ikke klarer å øke antall passasjerer, sliter de. Men staten kan lette på byrden gjennom flere kjøp av ruter til både Norwegian og SAS. Og så er Norwegian nødt til å finne en løsning på langdistanseoperasjoner, sier flyanalytikeren.
Les også: Den kinesiske staten blir storeier i Norwegian
Må snu seg rundt
Han mener de nye eierne i Norwegian, det vil si leasingselskapene, må snu seg rundt raskt nå for å tilføre selskapet kapital, så Norwegian kan komme seg igjennom de kommende tøffe vintermånedene.
- Avvikling av langdistanse og å kvitte seg med alle B787 Dreamlinere som er leaset, bør påbegynnes umiddelbart.
- Et slanket Norwegian tror jeg kan være av interesse for oppkjøp fra både flyselskap med god kapitalbase og finansielle investore. Men da må en vesentlig del av de 35 B787 Dreamlinere være på vei ut av balansen til Norwegian, sier Elnæs.
Plan B
Et annet spørsmål er hva som vil skje med planene til det nye flyselskapet til Erik G. Braathen.
Nærings- og fiskeridepartementet skriver i en pressemelding mandag morgen at både Norwegian og selskapet til Erik G. Braathen har bedt staten om finansiell støtte utover de allerede etablerte støtteordningene til bransjen.
Regjeringen har besluttet at staten ikke skal bidra med særskilt finansiell støtte til disse selskapene.
- Jeg vil anta at Braathen jobber med en Plan B her parallelt, og det tror jeg også Norwegian gjør.
- Når det gjelder markedets interesse for nye selskap med en sunn forretningsmodell, har det vært kapital tilgjengelig. Og jo større presset på Norwegian blir, desto større sannsynlighet for at Braathen kan lykkes, spår Elnæs.
Les også: Norwegian-aksjonær vil ikke bidra med mer penger
Konkurransevridende
Ifølge Næringsdepartementet utgjør samlet sett statens ekstraordinære bidrag til luftfarten i Norge så langt i 2020 hele 13 milliarder kroner.
- Vi mener at statens hovedhensyn om et tilstrekkelig tilbud og en sunn konkurranse i luftfarten også fremover vil bli ivaretatt i det norske luftfartsmarkedet. Norwegian har bedt om økonomisk støtte i milliardklassen, og regjeringen har vurdert at det i denne situasjonen ikke er en forsvarlig bruk av fellesskapets midler.
- Slik støtte vil også kunne være konkurransevridende. Aktørene i norsk luftfart kan også trekke på mange av de andre generelle ordningene vi har lagt fram, sier næringsminister Iselin Nybø (V) i pressemeldingen