Gå til sidens hovedinnhold

Olav den hellige?

NRK har hatt en serie om kong Olav Haraldsson, også kalt den hellige. Jeg har bare sett siste del, men synes nok at han omtales noe for snilt, noe som nok henger sammen med hans etterliv som erklært helgen.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For når sant skal sies, så var han på et vis en IS-kriger for sin tid, en mann som ikke viste noen nåde mot den som ikke hadde "riktig" tro. En religiøs fanatisme og hjernevask som man dessverre har sett i omtrent hele kristendommens histore.

Olav kom altså hjem fra Vest-Europa etter å ha plyndret der i flere år. Og nå var han blitt kristen og ville bli konge. Og dro rundt i landet med det som kaltes kjærlighetens evangelium for å kristne Norge. Nå vet vi ikke om han var troende eller om dette bare var et middel til politisk makt, som ofte i resten av Europa. Vi må gå ut ifra at Olav var analfabet og selv ikke kunne lese i Bibelen som på den tida var på latin, men trolig hadde han fått litt undervisning før dåpen i Rouen. Flere religioner har teser som kan forstås som oppfordring til å nedkjempe og drepe de "vantro", og det er ikke umulig at Olav kjente til følgende: "Men disse mine fiender som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, før dem hit og hogg dem ned for mine øyne!" (Luk.19.27)

Og Snorre forteller: "... og han refset så strengt at når det var noen som ikke ville holde opp med hedenskapen, så jagde han noen ut av landet, og andre lot han lemleste på hender eller føtter eller stakk ut øynene på dem, og noen lot han også henge eller hogge i hjel, men ingen slapp fra som ikke ville tjene Gud".

Å hogge av armer og bein og stikke ut øynene og stjele gårdene til de landsforviste - han lot også tunga skjære av en mann - utløste motstand og et voldsomt hat, og han måtte rømme landet. Og kom som kjent tilbake og ble drept på Stiklestad av en bondehær som avskydde han for mordene og lemlestingene.

Og så skjedde det uventende og fantastiske: Massemorderen ble erklært for helgen av sin egen hirdbiskop og fikk pavens støtte. Han ble altså ikke helgen utifra eget liv og handlinger, som var dypt foraktelige, men fordi hans hår og negler skulle ha vokst etter døden. Dette var både politisk og økonomisk svært gunstig for Norge, og var en beslutning i "rette tid". Og som en historiker en gang sa det: Snart begynte pengene å velte inn.

Og man kan jo spørre: Hva er det egentlig man vil si eller vise med det årlige spelet på Stiklestad?

Kommentarer til denne saken