Bomberegnet sprer daglig død, lidelse og ødeleggelse i Mariupol, Kharkiv, Kyiv og en rekke andre byer i Ukraina. Titusenvis er døde. Millioner på flukt. Samtidig som et helt folk bokstavelig talt slåss for livet, presterer feelgood-forfatteren Lene Lauritsen Kjølner å stemple undertegnede og andre utbyggere som Tønsbergs svar på Vladimir Putins oligarker.

I tillegg er vi faktisk «følelsesløse romvesener, sendt for å ta rotta på oss (les: tønsbergensere)». Derfor bør vi ifølge dette sjarmerende menneske jages dit pepper’n gror.

At en stort sett ukjent hyggekrim-forfatter rører egen preferanse for selvoppdiktede krimgåter sammen med virkeligheten burde sannsynligvis blitt forbigått med et oppgitt skuldertrekk og stillhet, men denne gangen er bakteppet for alvorlig. Mennesker dør i Ukraina på grunn av Putins krig. Bak Putin står et kobbel korrupte oligarker.

Det er disse jeg sammenlignes med. Kriminelle mennesker som nå møter sanksjoner fra hele den vestlige verden. Styrtrike personer som støtter despoten i Kreml. Det er nesten så jeg ikke tror det jeg leser.

LES OGSÅ: Nå har politikerne behandlet naboenes klage på det omstridte byggeprosjektet

Vær varsom

Kjølners karakteristikker av sine medmennesker sier kanskje mest om hennes eget menneskesyn. Blås i lokaldemokratiet, gi blaffen i normal saksgang og hopp bukk over enhver reguleringsprosess styrt av kommunens saksbehandlere. Da er det mye enklere å stemple meningsmotstandere som oligarker og kriminelle. For det er selvfølgelig forfatteren som vet hva tønsbergensere mener, synes og ønsker seg i byen vår. Det er hun som er folkets stemme. Hun er faktisk selve lokaldemokratiet.

Det må være en herlig følelse å vite at man alltid har rett. Og at alle andre tar feil.

Kriminalitet er sikkert morsomt i en krimforfatters verden. Men det er vi, som lever våre liv i den virkelige verden, som rammes når fiksjon løftes inn i avisspaltene. Det er overraskende at ansvarlig redaktør Sigmund Kydland ikke ser dette. Denne gangen kan det virke som om han har glemt at han leder en redaktørstyrt avis som er forpliktet til å legge de etiske reglene i Vær Varsom-plakaten til grunn for sin virksomhet.

Det er nesten så jeg kan høre samtalene rundt redaksjonsledelsens bord når jeg nå fremmer denne kritikken av avisas etiske vurderinger. «Hva snakker han om! Vår jobb er å ivareta debatt og samfunnskritikk, og vi har et særlig ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk». Eller «Vi skal jo verne om ytringsfrihet. Det er viktig for lokaldemokratiet at vi er frie og uavhengige».

LES OGSÅ: Tidligere byplansjef Per vil ha tilbake den smale gågaten: – Nedre Langgate ble revet fra oss, noe av det mest typiske i Tønsbergs bystruktur

Det er jeg selvfølgelig helt enig i. Kritisk journalistikk er en bærebjelke i ethvert demokrati. Og Tønsbergs Blad har, som monopolavis, et særskilt ansvar for å lete frem ulike stemmer i lokalsamfunnet. Men å tillate at en frustrert forfatter får spalteplass til å stemple utbyggere i Tønsberg som oligarker mens krigen herjer i Europa, har ingenting med journalistikk og demokrati å gjøre. Det står Tønsbergs Blad fritt til å velge hvordan saker vinkles, men samtidig er det verdt å minne redaktøren om at denne retten må balanseres mot en rekke etiske regler i nedfelt i medienes egen Vær Varsom-plakat. Som for eksempel disse tre:

* 4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

* 4.4. Sørg for at overskrifter (…) ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.

* 2.1 Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.

LES OGSÅ: Denne bygningen får nå denne gjeve prisen: – En del av byens enhetlige trehusbebyggelse

Fleskelørdag på Torvet

På vårt kontor henger et stort bilde fra år 1905. Det er fra en såkalt fleskelørdag på Tønsberg Torv og viser en stappfull handelsplass. Et torg fullt av liv. Et torg der forretninger skapes, varer selges, nyheter deles og nye vennskapsbånd knyttes. Bildet henger der for å minne oss i Bjarøy Eiendom om to ting:

* Byutvikling handler om å bygge bro mellom fortiden og fremtiden.

* Uten et levende sentrum svinner byer hen og dør.

Jeg ønsker meg flere «fleskelørdager» i Tønsberg i fremtiden. Jeg ønsker meg en by som innbyr til bruk. Mitt mål er et torg full av glade barn, forelskede tenåringer, gode naboer på rusletur, bestemødre i ivrige samtaler på cafeene og foreldre som har fått et etterlengtet pusterom fra bleieskift på hjemmebane. Jeg heier på alle som skaper aktivitet, liv og røre i en by jeg er glad i. Jeg lever mitt liv i Tønsberg. Jeg er ingen utbygger som skal investere og dra igjen. Jeg ønsker å skape en motpol til alle som bruker sin energi på å investere utenfor bykjernen. Det er selvfølgelig mye enklere å bygge utenfor sentrum, men det skaper ingen levende by.

LES OGSÅ: Tønsberg med nest høyest prisvekst i landet: – Svært attraktivt og sentralt

Vi i Bjarøy Eiendom har neppe bestandig de beste svarene på Tønsbergs utfordringer. Ingen har det, og nettopp derfor er meningsbrytning og debatt en nødvendig del av ethvert lokaldemokrati. Personlig skulle jeg ønske vi kunne heve debatten over personkarakteristikker som «følelsesløse romvesener», men slikt må kanskje til for at en feelgood-forfatter skal føle seg vel med seg selv.

Å bli stemplet som oligark, med alt det betyr i dag, er imidlertid hinsides enhver normal meningsutveksling. Vi minner derfor Tønsbergs Blads redaktør om Vær Varsom-plakatens viktigste setninger: «Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!»