Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Ingen skole. Det er karantene og permitteringstider. I mange hjem er alle i familien hjemme. Undervisning har blitt foreldrenes oppgave. Det er stor usikkerhet rundt hva som skjer videre når Kongen faktisk velger å stenge hele Norge.
Alle i familien prøver så godt de kan for å omstille seg til den nye hverdagen, noe som kan være ganske krevende, men også ganske slitsomt for alle parter. Hvem hadde sett for seg at hele verden skulle bli snudd på hode over natten?
Ikke alle barn har det bra hjemme når skolene er stengt: – Det er gjerne nå konfliktnivået i enkelte hjem øker
Sugerør i treliteren
Jeg har sett en film som går på Facebook. Der kommer mor eller far løpende hjem fra butikken. Barna får hver sin lille juicekartong med sugerør, mens de voksne putter sitt sugerør i en treliter med vin. Mange kan sikkert se en form for humor i dette. Det jo bare en annen form for å si at den normale hverdagen føles uendelig. For mange er det ikke humor. For mange er allerede dagene uendelige, både fysisk og psykisk. Og spesielt nå når all aktivitet utenfor huset er blitt borte.
90.000 barn, eller ett av ti barn, vokser opp med en mor eller far som har eller har hatt et alkoholproblem. Det viser 2019-tallene fra Folkehelseinstituttet. Det er skremmende hvor mye det øker for hvert år og dette er kun et anslag basert på de som har søkt behandling.
Apoteket har innført begrensninger – det gjør ikke vinmonopolet
Det vred seg i magen
Jeg var et av de mange barna som opplevde dette som liten. Jeg vokste opp med en far som drakk. Pappa hadde en jobb og han var suksessfull. Det var ingen mistanker, ikke som jeg hørte om iallfall, rundt pappa sitt misbruk.
Det klirret godt i posene han tok inn. Det vred seg i magen min. Den lyden hadde jeg hørt før. Det var flere ganger pappa hadde gått ut med søpla eller kommet hjem fra butikken når jeg var hjemme og posene klirret. De gangene hadde pappa blitt annerledes. De gangene hadde pappa blitt ustø og ikke så lett å forstå.
Karma og mamma får endeløse timer sammen: – Dette er en slags gave til oss
Klirr. Der kom den. Denne gangen ble flasken åpnet. Hjerte begynte å dunke fortere, pusten ble ujevn og jeg ble klam i hendene, det føltes nesten som jeg hadde puttet hendene i vann. Jeg løp ut på kjøkkenet til pappa. Må du drikke det der nå pappa? Kan du ikke komme og leke litt med meg? Pappa svarte hyggelig nå skal vi voksne prate litt. Jeg kjente tårene begynte å presse på og jeg ble helt kvalm. Kvalm av en lukt jeg ikke helt kunne beskrive med noe annet enn ubehag.
Lukten av alkohol
Ikke snakk så lenge da, sa jeg med gråtkvalt stemme mens jeg lukket døren bak meg. Jeg tørket forsiktig en tåre. Det var viktig å ikke vise pappa at jeg gråt. Jeg ville jo vise at jeg kunne være den store jenta. Jeg ønsket ikke at pappa skulle bli sint på meg heller.
Etter en stund hadde pappa blitt rar igjen. Pappa som til vanlig var så rolig. Han hadde begynt snakket høyt igjen. Han snøvlet litt når han pratet, noe som skjedde hver gang han drakk av den brune flaska. Når pappa ble annerledes ble jeg livredd.
Jeg kan enda kjenne ubehaget når jeg kjenner lukten av alkohol og tobakk.
Det er vanskelig å se
Barn uansett alder som har vokst opp i alkoholbelastede familier, har ofte relasjonelle problemer. De har ofte lav selvfølelse, vansker med å sette ord på følelser, undertrykking av sorg og glede, de får etter hvert psykiske forstyrrelser som depresjonsperioder og angstproblemer. Noe som sjeldent kommer frem før det er for sent. Ofte virker også barn tilsynelatende upåvirket. For det er vanskelig å se hva som skjer inni et barn.
Om du ser for deg at du tar et bilde av en person som sitter og drikker, men setter hovedfokuset i bildet på glasset eller flasken, blir resten av bildet uskarpt, men flasken veldig klar. Ofte har jeg da hørt at dette er slik alkoholikerne ser verden. Da jeg selv ble voksen, innså jeg at som barn av en alkoholiker, så var det sånn jeg også så min pappa i det han åpnet flasken. Jeg så pappa i et uklart bilde, mens alkoholen kom tydelig frem.
Barn ser opp til sine foreldre, de vil vise hvor store de er. Dette gjør at barn prøver alt de kan for ikke å vise sine foreldre at dette her er helt forferdelig. I tillegg gjør de alt for ikke at dette skal bli oppdaget da frykten for at noe skal skje med mamma eller pappa er kjempestor.
Barn merker mer enn vi tror
Om jeg kunne ønsket meg én ting som liten, ville det vært trygghet. Trygghet i form av forutsigbarhet. Trygghet ved at jeg kunne vite at pappa var der uansett. Visshet om at jeg fikk omsorg når jeg ble lei meg, istedenfor å bli skjelt ut.
Det betyr ikke nødvendigvis at alle barn merker foreldrenes alkoholproblemer, men i de aller fleste tilfeller merker de mer enn du kan noen gang forestille deg.
I denne tiden er vi sårbare alle sammen. Alkohol er som et løsemiddel, det løser opp følelsen av lykke, trygghet og tillit. Vær der for hverandre og gi barna det de fortjener og har behov for. Vær de trygge voksne, så blir skadene så veldig mye mindre.
Ida Braarud Jensens far har lest denne teksten og sagt ja til publisering. Han har ikke samme etternavn som Ida.